| Summary: | Det kan være et større problem med soppvekst i surfôr som har høyere tørrstoffinnhold, slik som høyensilage, enn i våtere surfôr. Soppvekst er spesielt uønsket i hestefôr da det blant annet kan føre til alvorlige luftveisproblemer, et problem som ikke bare går utover dyrets velvære, men representerer et særskilt problem innenfor hestesport da det hindrer hestens atletiske prestasjoner. Soppfloraens sammensetning, samt hvilke produksjonsfaktorer som forårsaker soppvekst i høyensilage er et område med mangelfull kunnskap. Denne oppgaven består av to deler, en litteraturdel og en del med egne undersøkelser. Det overordnede målet var å undersøke temaet hygienisk kvalitet i høyensilage beregnet for hest. Mer spesifisert var målet å undersøke soppfloraen i høyensilage produsert i Norge, og å se på årsak/virkning forholdet mellom produksjonsfaktorer og utviklingen av mugg- og gjærsopp i denne typen fôr. Det ble våren 2011 tatt ut prøver av høyensilage, hovedsakelig fra 25 norske hestestaller og/eller fôrprodusenter i Rogaland, Møre- og Romsdal, Trøndelags-fylkene, Nordland, Østfold, Akershus, Buskerud, Oppland og Hedmark. Detaljerte spørreskjemaer om produksjonsfaktorer ble utfylt for hvert sted ved intervju av produsent. Det ble gjort kjemiske og mikrobiologiske analyser av fôrprøvene og disse ble koblet sammen med informasjonen fra spørreskjemaene. Arthrinium spp., Penicillium roqueforti og Mucor circinelloides var de soppene som forekom hyppigst i de analyserte prøvene. Av de mest frekvente soppene som ble isolert er Penicillium roqueforti en velkjent mykotoksinprodusent i surfôr. . Det ble påvist mugg i syv av 21 prøver (33 %), mens gjær ble påvist i alle prøvene. Muggtallene var generelt lave og innenfor det som ansees som akseptert hygienisk kvalitet på norsk høyensilage. Gjennomsnittsverdi for alle prøvene var log 1,2 cfu/g, og log 3,5 cfu for kun de syv prøvene med påvist mugg. Gjennomsnittlig gjærtall var log 5,3 cfu/g. Fuktig og mildt kystklima kan synes å øke risikoen for framvekst av sopp, sammenligna med tørrere og kjøligere (vinter)klima i innlandet, idet det ble påvist mugg i 80 % av prøvene fra kystklima, men i bare 13 % av prøvene fra innlandet (p-verdi=0,005). Det ble også funnet mer gjærsopp i fôr fra førsteslått enn i fôr fra andreslått, henholdsvis log 5,6 og log 4,5 cfu/g (p-verdi=0,015). Det kunne ikke påvises at andre produksjonsfaktorer hadde innvirkning på den hygieniske kvaliteten med utgangspunkt i dette materialetUndersøkelsen er basert på et svært begrenset utvalg med prøver. Det kan ikke trekkes endelige konklusjoner før materialet blir holdt sammen med tilsvarende, og mer omfattende undersøkelser i Sverige.
|
|---|