| Summary: | Bakgrunn: Vi lever i et flerkulturelt samfunn og i klasserommene møtes elever og lærere med ulike etniske identiteter. I norsk læreplan er det tydelig at man skal styrke den samiske identiteten. Det finnes et stereotypt bilde om hvem som er "ekte same" og i dette bildet passer ikke sjøsamene inn i. Syfte: Syftet er å undersøke om det finnes mulighet for sjøsamiske elever å identifisere seg i undervisningen om samisk kultur og historie. Undersøkelsen blir et underlagt for å diskutere hvorvidt skolen, med fokus på fagene historie og samfunnsfag, er en identitetsskapende arena for sjøsamiske elever. Metode: Samtaleintervju er en passende metode for å svare på syftet. I mitt fall handler det om å kartlegge tanker og finne mønster i elevens tanker om deres sjøsamiske identitet, hvilket bilde av samer og samisk kultur/historie de møter i undervisningen og i hvilken grad de kjenner seg igjen i dette bildet. Materialet er basert på tre intervjuer med sjøsamiske elever. Resultat: Resultatgjennomgangen vitner om at skolen ikke er en identitetsskapende arena for sjøsamiske elever fullt ut. Elevene beskriver at undervisningen som samer ikke går på dybden og dermed ikke problematiserer det stereotype bildet "ekte same". De får mulighet å skape seg en identitet basert på historie, men at dette ikke har en tydelig kobling med deres sjøsamiske identitet i nåtid. Undersøkelsen kommer frem til at det er en fordel om skolen, sentralt i fagene historie og samfunnsfag, problematiserer stereotype bilder av etniske grupper, da stereotype bilder er ekskluderende og kan bli en del av den etniske gruppens selvbilde og dermed skape utenforskap. Skolen bør bli en arena der elevene får definere seg selv og åpne opp for et bredere bilde av etnisitet og etnisk identitet. Den samiske identiteten er i likhet med andre etniske identiteter i konstant forandring.
|
|---|