Triploidisering av Atlantisk torsk (Gadus morhua); effekt av varierende hydrostatisk trykk og trykktidspunkt på triploiditet, samt konsekvenser for utvikling.

Flere av utfordringene i norsk torskeoppdrett, er direkte eller delvis knyttet opp mot fiskens kjønnsmodningsfase. Kjønnsmodning fører blant annet til redusert appetitt og vekt, dårligere filetkvalitet samt høyere dødelighet. I tillegg er kjønnsmodningsfasene knyttet til velferdsmessige problemer so...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Nordhus, Benedicte
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: The University of Bergen 2013
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/1956/7682
Description
Summary:Flere av utfordringene i norsk torskeoppdrett, er direkte eller delvis knyttet opp mot fiskens kjønnsmodningsfase. Kjønnsmodning fører blant annet til redusert appetitt og vekt, dårligere filetkvalitet samt høyere dødelighet. I tillegg er kjønnsmodningsfasene knyttet til velferdsmessige problemer som gytespreng. En annen utfordring er genetisk spredning, enten via rømming eller direkte gyting i merd. Produksjonen av steril fisk kan derfor være et effektivt middel for å unngå problemer knyttet til kjønnsmodning og for å hindre genetisk spredning ved rømming. Produksjon av triploider er så langt den mest praktiske, økonomiske og effektive metoden for storskala produksjon av steril fisk. Det foreliggende arbeidet har undersøkt effekten av trykk og tid etter befruktning på triploidisering. I tillegg er det blitt undersøkt om disse parameterene har en effekt på dødelighet, celledeling, epiboli og antallet fotoreseptorer i retina ved klekking. Triploidiseringseksperimentet ble bygget opp som en matrise bestående av 24 grupper som ble indusert for trykk-sjokk av ulik styrke og ved ulike tidspunkt etter befruktning. Gruppene trykket med 1 bar, fungerte som kontrollgruppe. Behandlingstiden tilsvarte 5 min for alle gruppene og temperaturen ble holdt stabil (6 °C), under hele det praktiske forsøket. Alle eggene ble inkubert ved identiske miljøforhold fram til klekking. Flowcytometrianalyser av ploiditet viste en signifikant effekt av både trykk og tid etter befruktning, hvor tiden spilte en betydelig rolle ved 400 bar, men viste ingen effekt når trykket økte til 600 bar. Studier av cellemorfologi ved fjerde til åttende celledelingsstadie viste en signifikant effekt av trykk, hvor økt trykk resulterte i en større andel asymmetri og ubefruktede egg. Utviklingshastigheten (celledeling) ser ikke ut til å påvirkes av trykket eller ploiditet, da gjennomsnittlig antall blastomerer i hver gruppe ikke gav noen signifikant forskjell. Generelt ser det ut som at utviklingshastigheten av embryo, målt som dekningsgraden av epiboli ved ...