Erosjon, avsetninger og mekanismer i forbindelse med dannelsen av Hellmogjelet, Tysfjord, Nord-Norge

• Main Author: Dretvik, Håvard Mordal
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: The University of Bergen 2013
• Subjects: 756199; Finnes; Grunnfjordbotn; Hellmobotn; Mannfjorden; Skjombotn; Stuorlænndo; Tysfjord; Vannskillet; Nord-Norge
• Online Access: https://hdl.handle.net/1956/6793

Det finnes store krefter i strømmende vann. Kreftene kommer godt til syne når vassdrag flommer over av smeltevann om våren eller etter perioder med mye regn. Hva ville skjedd dersom en vannmengde tilsvarende 2/3 av Amazonas plutselig ble frigitt i et slikt vassdrag? Et stadig varmere klima, med smeltende isbreer som demmer opp store vannmengder, kan gjøre dette til en realitet også i bebygde områder. Resultatet av en slik katastrofetapning kan kanskje sammenlignes med Hellmogjelet. Tidligere arbeid som innebefatter dannelse av Hellmogjelet viser til vann som den eroderende agens, men teoriene spriker rundt hvorvidt drenering og erosjon har foregått subaerilt eller subglasialt. Mellom Hellmogjelet og Hellmofjorden finner man et areal på 1.8 km2 dekket av erodert tysfjordgranitt, avsatt opp til 85 m o.h. Den største terrassen i Hellmobotn, Stuorlænndo, er beliggende rundt 65 m o.h. En georadarundersøkelse foretatt sommeren 2011 viser tydelige skrålag i avsetningen, uten tegn på morenemateriale tilhørende et isranddelta. Terrasser beliggende rundt 65 m o.h. er observert i Skjombotn og Mannfjorden, samt en mindre avsetning i Grunnfjordbotn. Samtlige ovennevnte terrasser er avsatt ved likt havnivå. Store blokker på avsetningen i Hellmobotn, sammen med to profil målt ovenfor Hellmogjelet, danner grunnlaget for beregning av henholdsvis vannhastighet og tverrsnittareal. Resultatet gir en estimert vannføring opp mot 125 300 m3/s. Kvartærgeologisk kartlegging utført i området rundt Hellmogjelet viser flere mindre dreneringsløp, dannet av drenering subglasialt eller langs ismarginen. Issjøer er blitt dannet mellom vannskillet og den tilbakesmeltende ismarginen, noe som bekreftes fra avsetninger opp mot samme høyde som Njallajávrrepasset, øst for Hellmogjelet. Den gradvis tilbakesmeltende ismarginen, sammen med topografien, ledet vannet til de ulike passpunktene. Beregninger viser til at Sitas-issjø demmet opp 8-10 km3 vann før isen ga etter. En katastrofetapning har fulgt ismarginen mot Mannfjorden og Hellmobotn. ...