| Summary: | I august 2002 ble fire 2D multikanals refleksjonsseismiske linjer innsamlet innerst i Isfjorden, i det som i denne studien kalles Billefjorden området. Studieområdet er preget av Billefjorden forkastningssone (BFZ), og har en kompleks historie som er påvirket av Nord-Atlanterens geologiske utvikling. I løpet av kenozoikum har området vært utsatt for intens deformasjon, oppløft og erosjon som har resultert i storskala deformasjonsstrukturer, samt en unormalt hard havbunn med p-bølgehastighet estimert til over 4.5 km/s. I denne oppgaven presenteres prosessering og tolkning av de seismiske dataene fra Billefjorden området. Dataene ble først prosessert, og fokuset var da å dempe havbunnsmultipler for å fremheve reelle refleksjoner. Deretter ble dataene grovtolket for å kartlegge horisonter og sedimentære enheter over BFZ, i tillegg til å kartlegge forkastningsgeometrien til BFZ. Tolkningene blir støttet opp mot et seismostratigrafisk rammeverk, definert av tidligere studier. Havbunnsmultiplene er utfordrende å fjerne på grunn av at havbunnen ligger grunt, og det gjør at multiplene opptrer med kort intervall. Fk filter ble påført flere ganger for å dempe multipler, refleksjoner og annen støy som oppstår utenfor fk filterets grenser. Deretter har overflatekonsistent prediktiv dekonvolvering fjernet rester av multiplene, basert på periodisitet og seperabilitet. I tillegg har muting og pre-stakk migrasjon hatt en positiv effekt på resterende multippelenergien. Sedimentære enheter har blitt tolket fra grunnfjellet til havbunnen. Unormalt høye amplituder i perm har blitt tolket til å være sill intrusjoner. Forkastningsgeometrien til BFZ ble tolket til å være et supradetachment basseng, dannet ved transtensjon. BFZ består av bratte normalforkastninger i SV og grunnere reaktiverte reversforkastninger i NØ. Selve geometrien er skåleformet, og inneholder listriske forkastninger som såler ut i en lavvinklet detachment med relativ grunn dybde. BFZ bassenget er sannsynligvis dannet i devon under ekstensjonskollaps, og har senere ...
|
|---|