Vindkraftutbygging i Finnmark: En studie av medvirkningsprosessene med reindrifta

Denne masteroppgaven undersøker holdninger, barrierer og løsninger for en bedre medvirkningsprosess for vindkraftprosjekter i samiske reindriftsområder. Teorier om samstyring, deltakelse og maktdynamikk er i fokus i denne studien. I Norge har samer spesielle juridiske rettigheter som blant annet inn...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Fredriksen, Ingrid Holtan
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: The University of Bergen 2020
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/1956/22895
Description
Summary:Denne masteroppgaven undersøker holdninger, barrierer og løsninger for en bedre medvirkningsprosess for vindkraftprosjekter i samiske reindriftsområder. Teorier om samstyring, deltakelse og maktdynamikk er i fokus i denne studien. I Norge har samer spesielle juridiske rettigheter som blant annet innebærer at reindrifta skal konsulteres i planprosesser som kan påvirke deres kulturelle, økologiske eller økonomiske bærekraft. Derfor er det interessant å se i hvilken grad reindrifta oppfatter medvirkningsprosessen i vindkraftprosjekter som legitim, effektiv og rettferdig. Masteroppgaven er basert på en casestudie i Finnmark fylke (nå en del av Troms og Finnmark fylke) hvor det har vært flere vindkraftsøknader i reindriftas beiteområder. I casestudien sammenfatter jeg forskjellige vindkraftprosesser og diskuterer hovedtrekkene i prosessene, samt hvordan likheter og forskjeller i medvirkningen preges av konteksten til prosjektet. De empiriske dataene er basert på 12 intervjuer med forskjellige interessenter, deltakerobservasjoner (praksis i reindrifta i et par uker, vår og høst 2019), observasjon på høringsmøte og andre møter. De empiriske kildene inkluderer også dokumenter og forskningslitteratur. Casestudien peker på typiske hindre for medvirkning. Ulike rasjonaliteter mellom vindkraftselskapene og de samiske reindriftsutøverne er til hinder for gode medvirkningsprosesser hvis ikke begge rasjonalitetene blir legitimert i tilstrekkelig grad. De ulike rasjonelle forståelsene fører til en konflikt i produksjonen av kunnskap i konsekvensutredningen, fordi det er vindkraftselskapene som er ansvarlig for å kjøpe kunnskapen innenfor de rammene som er satt av lovverket. Studien viser også at tid, geografi og kunnskap om prosessgangen til vindkraftprosessen setter de samiske reindriftsutøverne i en asymmetrisk posisjon i medvirkningsprosessen med vindkraftselskapet. En av løsningene for en bedre medvirkningsprosess kan være å rette søkelyset på de ulike rasjonelle forståelsene, og gi mer rom for den samiske reindriftens ...