Bruk av borekaksmateriale fra letebrønner til studier av erosjon i kvartær.

• Main Author: Randeberg, Emilie
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: The University of Bergen 2016
• Subjects: Cuttings; wildcat; Naustformation; Naustformasjonen; provenansstudie; provenans; provenance lithology; 756199; Norskehav*
• Online Access: https://hdl.handle.net/1956/12604

Naustformasjonen er en glasialt derivert avsetning dannet gjennom de siste 2,8 millioner år (Ma) på midtnorsk sokkel. Formasjonen, som består av fem enheter (Naust-N, -A, -U, -S og - T), består av mektige klinoformer som har bidratt med å bygge sokkelen ut mot vest, og inneholder sedimenter avsatt gjennom hele kvartærperioden. I dette masterprosjektet er det undersøkt 211 borekaksprøver (cuttings) fra tre brønner i Norskehavet (6609/10-2 Trolla, 6507/3-6 Struten og 6507/11-10 Frusalen) for å kartlegge forskningspotensialet for kvartære sedimenter innhentet fra petroleumssektoren. Studien benytter seismiske data og sedimentære data fra borekaksmaterialet, og det er undersøkt hvilke laboratoriemetoder som lar seg gjennomføre ved analyser av materialet. Den seismiske karakteren til Naustformasjonen er kartlagt ved de tre brønnlokalitetene. Dette har vist at brønnene inkluderer materiale fra tre Naust-enheter: -N, -A og -T. Fra borekaksmaterialet er grusfraksjonen analysert med hensyn til litologi: den prosentmessige fordelingen av grusfraksjon og bergartsfordelingen i grusfraksjonen. Andelen grus er sett i sammenheng med den seismiske karakteren til formasjonen. Dette har gitt oversikt over den vertikale rekkevidden i brønnene, og gitt svar på hvilke enheter som kan være representert i borekakssamlingene. I tillegg har sammenstillingen av grusfraksjon og seismisk kartlegging vist at det er sammenheng mellom andel grus i prøvene og seismisk karakter. Bergarts- fordelingen i grusfraksjon er studert med hensyn til provenans. Provenansstudien viser at bergartene fra grusfraksjonen kan spores tilbake til norsk berggrunn ved hjelp av antatte isbevegelsesretninger under glasiale maksimum. Provenansstudien har også vist at det er høy grad av resedimentasjon i formasjonen, og at dette for eksempel begrenser dateringsgrunnlaget i avsetningene. Resultatene fra denne studien viser at bruk av borekaks gir stor tilgang på materiale, men sedimentene er i stor grad påvirket av ytre faktorer. Representativiteten til materialet er ...