Digital velferdsovervåking og effekt av kameradybde på estimert skadefrekvens hos Atlantisk laks (Salmo salar) i en oppdrettsmerd

Dette var en innledende studie på digital velferdsovervåking ved hjelp av kamerateknologi og en undersøkelse av effekten kameraet sin dybdeplassering har for estimat av skadefrekvens i en gruppe Atlantisk laks (Salmo Salar) i en oppdrettsmerd. To stereokamera ble satt ut på 3,5 meter og 10 meters dy...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Agledal, Tora Halvorsen
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: The University of Bergen 2023
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3045508
Description
Summary:Dette var en innledende studie på digital velferdsovervåking ved hjelp av kamerateknologi og en undersøkelse av effekten kameraet sin dybdeplassering har for estimat av skadefrekvens i en gruppe Atlantisk laks (Salmo Salar) i en oppdrettsmerd. To stereokamera ble satt ut på 3,5 meter og 10 meters dybde i en oppdrettsmerd med 6000 Atlantisk laks. På seks datoer fra november 2020 til juni 2021 ble det gitt en individbasert velferdsvurdering av et antall laks både på en digital plattform ved bruk av stereokamera og en manuell velferdsvurdering ved å ta ut et utvalg av fisk. De digitale velferdsvurderingene på de to ulike dypene ble sammenlignet for å finne ut om det var en segregering av fisk med lavere velferdsstatus på et bestemt dyp. Deretter ble de digitale velferdsvurderingene fra de to dypene slått sammen og sammenlignet med de manuelle velferdsvurderingene for å finne ut om digital og manuell velferdsvurdering viser de samme estimatet. Det ble ikke funnet noen klar trend på vertikal fordeling av fisk med forskjellig individbasert velferdsstatus i denne studien. Skjelltap var den eneste velferdsindikatoren som viste en klar større prevalens på 10 meters dybde sammenlignet med 3,5 meters dybde. Ti av nitten velferdsindikatorer viste ingen signifikante eller nesten signifikante forskjeller på prevalens på de to dybdene. To velferdsindikatorer svinget med temperaturen, mens resten av velferdsindikatorene svinget uten noen klar forklaring. På sammenligning av manuell og digital velferdsskåring ble det registrert mer avvik på fisken på de manuelle uttakene. Dette resultatet kan ha flere mulige årsaker, som manglende standardisert vurderingsprotokoll, forskjellige personer som ga velferdsvurdering, ikke representativt utvalg på uttaket til de manuelle vurderingene og begrensinger ved den digitale vurderingen. Masteroppgave i biologi BIO399 MAMN-BIO MAMN-HAVSJ