Rekonstruksjon av bre- og klimahistorien ved Glombreen basert på kvartærgeologisk kartlegging og innsjøsedimenter i Selstaddalen, Meløy i Nordland

Formålet i denne studien var å rekonstruere bre- og klimahistorien basert på kvartærgeologisk kartlegging og innsjøsedimenter i Selstaddalen, Meløy kommune. Det ble sommeren 2017 utført kartlegging i dalen og sedimentkjernetaking i Selstadvatnet. Videre ble det utført radiokarbondateringer og labora...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Vetti, Sigrid Johanne Sjøholm
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: The University of Bergen 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3014837
Description
Summary:Formålet i denne studien var å rekonstruere bre- og klimahistorien basert på kvartærgeologisk kartlegging og innsjøsedimenter i Selstaddalen, Meløy kommune. Det ble sommeren 2017 utført kartlegging i dalen og sedimentkjernetaking i Selstadvatnet. Videre ble det utført radiokarbondateringer og laboratorieundersøkelser som bidro med data til å forklare den glasiale og klimatiske historien i Selstaddalen. Det ble under kartleggingen funnet marine avsetninger med skjell 14C-datert til tidlig bølling alder, overlagret av morenemateriale. Ytterst i dalen ble det videre kartlagt en stor avsetning antatt å være en randås. Sammenstilling av disse dataene med regional informasjon og dateringer fra kjernen gjør at randåsen ble tolket til å være avsatt under deglasiasjonen av et sen bølling/eldre dryas brefremrykk registrer ut på Åmøya vest av Selstaddalen. Avsetningene kobles til Vassdalhendelsen. Et stort isranddelta helt nordøst i dalbunnen, med nærliggende sidemorenerygger, er tolket til å korrelere med det første av to beskrevne brefremrykk under yngre dryas kalt Glomfjordhendelsen. Kjernen viser marine forhold med skjell og leir i tidlig yngre dryas, noe som peker mot isfrie forhold. Uforstyrret kjernemateriale kan videre peke mot at Glomfjordhendelsen ikke har strukket seg ut til randåsen. Det er ikke i dataene grunnlag for å tolke inn yngre dryas trinn to, Glomvasshendelsen, men et sammenfall i utstrekning med Glomfjordhendelsen er mulig. Innsjøsedimentene fra tidlig holosen indikerer aktive breer i dreneringsområdet før sedimentering endret seg til mer organisk materiale som tyder på varmere klima. Det ble videre i holosen fra rundt år 7895 ± 65 kal år BP observert dominerende organisk materiale frem til ny breaktivtet rundt subboreal ved 2800 kal år BP. Dette tyder på fravær av bre i Selstaddalen gjennom denne perioden. Ved ca. 8200-8100 kal år BP, basert på alder-dybdekalkulering, observeres et lag i kjernen tolket til å være sedimenter avsatt under en episodisk hendelse, muligens Storeggaskredet. Den lille istid ...