Røde tråder og rosa elefanter. Inkludering, levde liv og skeive perspektiver i norske universitetsmuseer.

Denne masteroppgaven tematiserer spørsmål og problemstillinger knyttet til inkludering av skeive/LHBT+ tilstedeværelser og skeive perspektiver i norske kultur- og naturhistoriske universitetsmuseer. Materialutvalget består av tre utstillingseksempler som på ulike måter beskjeftiger seg med skeiv tem...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Huus, Jakob Myklebust
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: The University of Bergen 2020
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/2712289
Description
Summary:Denne masteroppgaven tematiserer spørsmål og problemstillinger knyttet til inkludering av skeive/LHBT+ tilstedeværelser og skeive perspektiver i norske kultur- og naturhistoriske universitetsmuseer. Materialutvalget består av tre utstillingseksempler som på ulike måter beskjeftiger seg med skeiv tematikk og perspektiver på skeivhet: Gayclubbing/Skeivt Uteliv i Norge 1950-2018 ved Universitetsmuseets avdeling for kulturhistorie (UiB) 2018-2019, Queering Sápmi ved Norges arktiske universitetsmuseum (UiT) 2019-2020, og Verdsbilete ved Universitetsmuseets avdeling for naturhistorie (UiB) 2019-d.d. Jeg skisserer den norske situasjonen for inkludering av mangfold i museumssektoren, samt for skeive tilstedeværelser i allmenhet og for akademisk arbeid med skeive perspektiver. Dette spores videre til en forenklet binærdikotomi mellom anvendt skeiv teori og mer tradisjonell skeiv identitetspolitisk praktikk. Posisjoneringer innenfor dette skillet indikerer ulike rammeforståelser, som peker mot ulike strategier for oppnåelse av ulike mål, gjennom ulike ideer om inkludering og differensiering. Ytterpunktene i denne todelingen er forankret i henholdsvis kontemporærakademiske skeive tilnærminger og en tradisjonelt mer identitetspolitisk orientert inkluderingspraksis. I museologisk forstand illustrerer denne dikotomien et skille mellom utstillingspraksiser som søker konkret inkludering av mer eller mindre spesifikt begrepsfestet skeivt mangfold og utstillingspraksiser som tilbyr kritiskteoretisk forankrede skeive perspektiver i sin tilnærming til spørsmål om kategorisering av kjønnet og seksuell forskjell. Jeg foretar en kontekstualisering hvor denne todelingen nyanseres av fire modeller for muligheter og fallgruver på feltet for musealt inkluderings- og forandringsarbeid. Dette blir videre diskutert opp mot beslektede spørsmål om demokratisering og institusjonell hegemoniutfordring. Jeg foreslår et pragmatisk kompromiss mellom ytterpunktene i dikotomien radikal (skeiv) teori og mer tradisjonell (skeiv/LHBT+) praktikk, som det ...