Arkeologi langs Hålogalandsvegen: Årsrapport 2021
«Arkeologi langs Hålogalandsvegen» er det største arkeologiske prosjektet noensinne i Nord-Norge. I løpet av tre feltsesonger skal alle kulturminnene som vil bli berørt av den planlagte Hålogalandsvegen undersøkes. Statens Vegvesen er tiltakshaver. Sommeren 2021 var andre feltsesong, og 17 av i alt...
| Published in: | Tromura |
|---|---|
| Main Authors: | , |
| Format: | Article in Journal/Newspaper |
| Language: | Norwegian |
| Published: |
Septentrio Academic Publishing
2022
|
| Subjects: | |
| Online Access: | https://septentrio.uit.no/index.php/tromura/article/view/6563 https://doi.org/10.7557/trm.6563 |
| Summary: | «Arkeologi langs Hålogalandsvegen» er det største arkeologiske prosjektet noensinne i Nord-Norge. I løpet av tre feltsesonger skal alle kulturminnene som vil bli berørt av den planlagte Hålogalandsvegen undersøkes. Statens Vegvesen er tiltakshaver. Sommeren 2021 var andre feltsesong, og 17 av i alt 32 lokaliteter ble undersøkt. Om lag halvparten av lokalitetene var fra eldre steinalder. Blant annet ferdigstilte vi arbeidet på den store boplassen Solli som ble påbegynt i 2020. Videre undersøkte vi Haukebø 2, en lokalitet som tydelig viser at fiske og utnytting av maritime ressurser sto sentralt. På Gausvik 5 så vi for oss noe lignende, men her var kun noen få steinalderfunn mens resten var fra jernalder. Lenger sør lå Forvikneset og Forvika like ved hverandre. Forvikneset kan en gang ha vært en stor lokalitet, men størsteparten har blitt fjernet i nyere tid. På Forvika var det spor av en teltboplass og muligens en tuft. Vår så langt eldste lokaltitet er Årbogen 1, noe som viste seg å være en liten teltboplass.De resterende lokalitetene som ble gravd, var ulike typer samiske kulturminner som dateres til middelalder og nyere tid. På Kåringskrysset ble arbeidet med å undersøke de to tuftene påbegynt, men de var langt mer komplekse enn antatt og i tillegg fant vi tre tufter til, så dette arbeidet fortsettes i 2022. På Nesset Kobbenesset undersøkte vi det som viste seg å være en smietuft. I Hamna og Bømark ble tre steingjerder dokumentert, mens vi på Kvitnes Middagshaugen gravde en teltboplass. Fredheim 1 og 2, Kistholmbukta og Sommarset viste seg og ikke være automatisk fredete samiske kulturminner. |
|---|