An overview of Holocene climate reconstructions in northernmost Fennoscandia: A contribution to the Stone Age Demographics project

• Published in: Septentrio Reports
• Main Author: Sjögren, Per J.E.
• Format: Article in Journal/Newspaper
• Language: English
• Published: Septentrio Academic Publishing 2021
• Subjects: climate change; Fennoscandia; Holocene thermal maximum; Holocene thermal decline; Northern Europe; temperature reconstructions; North Cape; Sene
• Online Access: https://septentrio.uit.no/index.php/SapReps/article/view/5747; https://doi.org/10.7557/7.5747

An overview of climate reconstructions considering summer air temperatures and effective precipitation is provided for northernmost Fennoscandia. During the earliest part of the Holocene (11,700–10,000 cal. BP), temperatures rose rapidly and were followed by mild, wet and variable conditions. An early major warming peaked around 9500 cal. BP, although many records indicate that the main Holocene warming first occurred about c. 8000 cal. BP. The sub-regional pattern of climate change suggests a defining influence of the westerlies and the North Cape Current. Non-analog climatic conditions and lags in vegetation responses to climate change may explain some of the discrepancies seen in the early Holocene between proxies. In contrast to the perceivable variable onset of the main Holocene warm period, maximum temperatures are relatively consistent between the records, indicating temperatures 1.5±0.5°C above present. Precipitation was generally high from 10,000 cal. BP but decreased towards 8000 cal. BP when dry climatic conditions became predominant. After a stable period 8000–6000 cal. BP a gradual cooling was initiated, with a more abrupt period of change 4500–3800 cal. BP when the warm and dry climate of the mid-Holocene changed into the cool, wet and unstable climate of the late Holocene. Modern conditions were reached c. 2800 cal. BP. The Holocene Thermal Maximum may be defined several different ways: as temperatures distinctly above modern delimited to 9500–4000 cal. BP; as peak temperatures 9500–6000 cal. BP; and/or as climax vegetation in the period 8000–4000 cal. BP. Prior to 8000 cal. BP vegetation probably lagged behind the warming, whereas in the period 8000–4000 cal. BP an equilibrium between climate and vegetation was established. Her presenteres en oversikt over klimarekonstruksjoner for det nordligste Fennoskandia, med vekt på sommertemperaturer og nedbør. I den tidligste delen av Holocen (11,700–10,000 år før nåtid) steg temperaturen raskt og fulgtes av et klima preget av milde, våte og variable forhold. Rundt 9500 før nåtid ser det ut som temperaturen steg kraftig, men mange klimarekonstruksjoner indikerer at den varmeste perioden i Holocen først begynte ca. 8000 år før nåtid. I tidlig Holocen er det generelt ganske store avvik mellom ulike klimarekonstruksjoner. Mulige forklaringer er at klimaforholdene var helt forskjellige fra dagens og vanskelig lar seg sammenlikne, og/eller at vegetasjonen ikke rakk å tilpasse seg til de snabbe miljøforandringer. Geografiske variasjoner i klimaendringer kan langt på vei forklares med variasjoner i styrken på de vestlige vinder og Nordkappstrømmen. Den høyeste rekonstruerte temperaturen under den Holocene varmeperioden er på den andre siden ganske lik i de fleste klimarekonstruksjonene – ca. 1–2°C høyere enn dagens (1961–1990). Rundt 10,000 før nåtid var det rikelig med nedbør, men det minsket så frem imot 8000 før nåtid, hvoretter tørre forhold ble vanlige. Etter en stabil periode 8000–6000 før nåtid begynner en gradvis avkjøling av klimaet, med mer abrupte endringer i perioden 4500-3800 før nåtid. Det varme og tørre klimaet som karakteriserte den mellomste delen av Holocen går nå over i det kjølige, våte og ustabile klima som kjennetegner den sene Holocen. Fra rundt 2800 før nåtid og fremover er klimaet mer eller mindre likt dagens (1961-1990). Den Holocene varmeperioden kan defineres på flere måter: a) at sommertemperaturen var høyere enn dagens, ca. 9500–4000 før nåtid; b) når sommertemperaturen var høyest under Holocen, ca. 9500–6000 før nåtid; og/eller c) samtidig med den mest varmekrevende vegetasjonen, ca. 8000–4000 før nåtid. Før 8000 før nå var det sannsynligvis et etterslep i vegetasjonen i forhold til klimaendringene, mens klima og vegetasjon var mer i likevekt etter 8000 før nåtid.