Målinger i Norge fra 1960 og frem til Tsjernobyl
I Norge var målekapasiteten svært dårlig i forhold til situasjonen i Sverige. Vi hadde nesten ingen målekapasitet, heller ikke ved Institutt for Strålehygiene. Imidlertid hadde vi opprettholdt en undersøkelse som startet i 1965, da nedfallssituasjonen var noe av den samme som i dag. Vi visste også d...
| Published in: | Rangifer |
|---|---|
| Main Author: | |
| Format: | Article in Journal/Newspaper |
| Language: | English |
| Published: |
Septentrio Academic Publishing
1986
|
| Subjects: | |
| Online Access: | https://septentrio.uit.no/index.php/rangifer/article/view/574 https://doi.org/10.7557/2.6.1-App.574 |
| Summary: | I Norge var målekapasiteten svært dårlig i forhold til situasjonen i Sverige. Vi hadde nesten ingen målekapasitet, heller ikke ved Institutt for Strålehygiene. Imidlertid hadde vi opprettholdt en undersøkelse som startet i 1965, da nedfallssituasjonen var noe av den samme som i dag. Vi visste også da at spesielle befolkningsgrupper var mer utsatt for stråling enn andre. Det var spesielt reindriftssamene som var knyttet til næringskjeden lav-reinkjøtt-menneske. Undersøkelser i Sverige, Finland og i Nord-Amerika hadde vist at det var betydelige mengder radioaktivitet i visse befolkningsgrupper. Kautokeino ble valgt som målingssted. |
|---|