Språkbrudd og identitet i sjøsamiske familierEn intergenerasjonell tilnærming med ungdom i fokus

Den sjøsamiske minoriteten i Norge har vært under stort press med tre hundre års norsk innflytelse og fornorskingspolitikk. Fornorskingen var særlig konsentrert innen skoleverket og i nesten hundre år (1905–1999) ble samiske barn og unge sendt til internatskoler. Her ble de møtt av hovedsakelig nors...

Full description

Bibliographic Details
Published in:Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning
Main Author: Inger Pedersen
Format: Article in Journal/Newspaper
Language:Danish
English
Norwegian
Swedish
Published: Scandinavian University Press/Universitetsforlaget 2022
Subjects:
Online Access:https://doi.org/10.18261/ntu.3.2.2
https://doaj.org/article/d2ad7ff704404999b698556c0de50d6f
Description
Summary:Den sjøsamiske minoriteten i Norge har vært under stort press med tre hundre års norsk innflytelse og fornorskingspolitikk. Fornorskingen var særlig konsentrert innen skoleverket og i nesten hundre år (1905–1999) ble samiske barn og unge sendt til internatskoler. Her ble de møtt av hovedsakelig norskspråklig personell, norske skolebøker og et generelt påbud om å bruke norsk språk. Denne studien med tre generasjoner i et sjøsamisk lokalsamfunn undersøker narrativer fra besteforeldre, foreldre og ungdommer for å vise hvordan sjøsamisk identitet endres over tid og formes av sin samtid. Gjennom beretninger fra barndom og ungdomstid, viser det empiriske materialet hvordan ungdom, deres foreldre og besteforeldre anser språkbruddet som det mest inngripende intergenerasjonelle bruddet med fortiden, noe som har forstyrret deres identitetsutvikling. Narrativene utforskes gjennom et generasjonsperspektiv og illustrerer hvordan skiftende historiske og politiske kontekster konstituerer barndom og ungdomstid, og hvordan tre generasjoner unge sjøsamer, i retrospekt og nåtid, anser fornorskingspolitikken og bruddet med morsmålet som nedbrytende for det samiske folkets språk, kultur og identitet. The sea Sami minority in Norway has been under great pressure with three hundred years of Norwegian influence and Norwegianisation policy. Norwegianisation was particularly concentrated within the school system and for almost a hundred years (1905-1999) Sami children and young people were sent to boarding schools. Here they were met by mainly Norwegian language personnel, Norwegian school books and a general requirement to use the Norwegian language. This three-generation study in a sea Sami community examines narratives from grandparents, parents and adolescents to show how sea Sami identity changes over time and is shaped by its time. Through stories from childhood and adolescence, the empirical material shows how adolescents, their parents and grandparents view language abuse as the most intrusive intergenerational break with the ...