| Summary: | Masteroppgave - Universitetet for miljø- og biovitenskap. Institutt for planter- og miljøvitenskap Arealer der det er tatt ut morenemasse og sprengstein for bygging og rehabilitering av Songa dam i Telemark er undersøkt for å dokumentere vegetasjonsetablering og utførelse av restauringstiltak. Registreringene ble utført sommer og høst 2009 på morenetak fra 1959-63 og steinbrudd som ble restaurert i 2003. Registreringene omfatter overordnede registreringer av større områder og mer detaljerte registreringer av plantearter og miljøforhold langs utvalgte transekter. Vegetasjonsetableringen i de gamle morenetakene var stort sett god. I inngrepene hadde en rekke stedegne arter etablert seg. Betula pubescens, Calluna vulgaris, Empetrum nigrum, Salix spp., Vaccinium myrtillus, V. uliginosum, V. vitis-idaea og Nardus stricta hadde alle etablert seg godt i morenetakene. Vegetasjonen i inngrepet var dominert av lynghei i motsetning til områdene rundt med skog av Betula pubescens. I bratte skjæringer var etableringen av vegetasjon stedvis svak eller manglende på grunn av ustabil undergrunnsjord. For å oppnå god vegetasjonsetablering er det viktig med en god jord som har tilfredsstillende næringsnivå og fuktighet. I skråninger med åpen jord kan organisk materiale tilføres for å øke næringsnivåene og til en viss grad forbedre fuktighetsforholdene. I de rehabiliterte steinbruddene var vegetasjonsetableringen generelt god. Vegetasjonsbildet var dominert av artene i frøblandingen. Etableringen av lokale arter som Juncus filiformis, Eriophorium vaginatum, E. augustifolium, Deschampsia cespitosa, Carx spp. og Luzula multiflora var stedvis i gang. Etablerigen av frøplanter av Betula spp. og Salix spp. var i gang i de fleste områdene. En skråning hadde minimal innvandring av stedegne arter. Denne skråningen hadde spesielt god etablering av gress som så ut til å hindre den naturlige revegeteringen. I fuktige områder var etableringen generelt best. Her var det også mest variasjon i vegetasjonen. Den naturlige vegetasjonsinnvandringen i steinbruddene var vesentlig høyere i fuktige felt som følge av konkurransefotrinn. Ved bruk av stedegent plantemateriale i stedet for innførte frø vil man unngå at tett gressdekke hindrer innvandring og etablering av lokale arter. Skjæringer i morenetakene var tydelige på grunn av svak etablering av vegetasjon. I steinbruddene var det hovedsakelig fargen, ensformigheten på vegetasjonen og lys stein som trakk ned totalinntrykket. Selve formingen av terrenget og bruken av stein som er dekket av lav vil påvirke det estetiske utrykket. Det er også viktig at vegetasjonen har variasjon og naturlig farge for å få et naturlikt utseende i inngrepet.
|
|---|