Å finne ord – å finne gråten. Betydningen av bruk av morsmål i arbeid med krise og sorg i samiske områder

Denne studien omhandler ulike aspekt ved problemstillinga, betydningen av bruk av morsmål i arbeid med krise og sorg i samiske områder. Det er valgt ein kvalitativ metode med ein hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. Intervjumaterialet er basert på seks informanter frå kommunale kriseteam i forval...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Triumf, Trine Sortland
Format: Master Thesis
Language:unknown
Published: VID vitenskapelige høgskole 2016
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2458868
Description
Summary:Denne studien omhandler ulike aspekt ved problemstillinga, betydningen av bruk av morsmål i arbeid med krise og sorg i samiske områder. Det er valgt ein kvalitativ metode med ein hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. Intervjumaterialet er basert på seks informanter frå kommunale kriseteam i forvaltningsområdet for samisk språk. Funna blir drøfta i lys av teori frå relevante fagområder. Det eksisterer lite empirisk forskning kring tematikken betydningen av bruk av morsmål i arbeid med krise og sorg; formålet med studien er å retta fokus mot samt oppnå auka kunnskap kring tematikken. I ein livsfase som medfører krise og sorg klarer ein i stor grad kun å forholda seg til sitt morsmål, sjølv om ein i kvardagen behersker andrespråket utmerka. Bruk av morsmål er av betydning fordi det er ein forløysande faktor på det emosjonelle plan i sorgprosessen. Ein viktig grunn til at konfidenten allikevel ofte ikkje etterspør morsmål er frykt for å oppleva kulturell intoleranse i møte med det offentlige hjelpeapparatet. Bruk av samisk er av betydning også der konfidenten ikkje behersker samisk språk; av symbolsk betydning og som identitetsfaktor. Bruk av samisk kan også virka gjenopprettande, idet det forløyser ei sekundær sorg, ei sorg som har si årsak i generasjoner med hard fornorskingspolitikk. Studien omhandler også forhold som forhindrer bruk av morsmål i det offentlige hjelpeapparatet; der dei to mest sentrale funna er kulturell intoleranse samt mangelfull kulturell kompetanse hjå den offentlige hjelparen; funn gjort i områder der samisk befolkning tilhøyrer minoriteten. Med bakgrunn i dei faglige samt erfaringsbaserte begrunnelser som blir gitt i studien, bør ein som offentlig hjelpar i samiske områder i større grad tilby bruk av morsmål heller enn å påføra konfidenten den tilleggsbelastninga det er å sjølv etterspørre det, gitt dei beskrevne historiske forhold samt konfidentens sårbare livsfase med krise og sorg. Čoahkkáigeassu (samandrag – nordsamisk) Dát dutkkus máinnaša čuolmma iešguđet geahččanguovlluid, ...