| Summary: | Evaluering av utviklingsprosjekt ved Distriktspsykiatrisk Senter i Midt-Finnmark. Rapporten beskriver Barfotprosjektets intensjoner og mål, samt gjennomføring av opplæringsdelen. Prosjektet hadde 100 deltakere og pågikk fra november 1998 til november 2000. 6 kommuner i Midt-Finnmark (Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Nordkapp, Lebesby og Gamvik) deltok med til sammen 50 av sine ansatte innen psykisk helsevern. I tillegg deltok 50 personer fra DPS (Distriktpsykiatrisk Senter)-Midt-Finnmark. Statens Helsetilsyn, DPS-Midt-Finnmark og de deltagende kommuner har finansiert prosjektet. Initiativtaker var DPS-Midt-Finnmark ut fra et behov om bedret samarbeid på tvers av sektor- og faggrenser, samt få til en større samordning og integrering av den eksisterende kompetansen på DPS og ute i kommunene. Et viktig ønske var å synliggjøre og videreutvikle den enkeltes realkompetanse. Med bakgrunn i St.mld.27 (1996-97), St.prp.63 (1997-98) og DPS sine egne plandokument for det psykiske helsevern i regionen ble Barfotpsykiatrimodellen utviklet. Høgskolen i Tromsø, ved Elisabeth Seljelid, har fulgt prosjektet fra våren 1999 til november 2000 og gjennomført evaluering av opplæringsdelen i prosjektet. Rapporten Den gode vilje er utformet på grunnlag av data fra samtaleintervju og tilstedeværelse på undervisningssamlinger og i veiledningsgruppene ute i kommunene. Rapporten beskriver Barfotpsykiatriprosjektets intensjoner, mål og problemstilling. Videre beskriver den opplæringsdelens organisering, pedagogiske ide og didaktikk, der tverrfaglig veiledning i grupper, kommunikasjon og forandring er stikkord. Den synliggjør deltakernes forventninger og den bagasje den enkelte møter med i starten av prosjektet. Dette gjelder for både deltakere og de veiledere som var engasjert i prosjektet. Evalueringen beskriver deltakernes læringsprosess slik de selv velger å framstille den. Deres utsagn og fortellinger fra undervisningssamlingene og veiledningsgruppene beskriver læringsutbyttet fra samme. Datamaterialet er analysert ut fra læring på tre nivå; hvilken mening dette har for den enkelte, om det har skjedd en tilegning av ny kunnskap, og om læringen har medført endringer i forhold til jobben. Evalueringen konkluderer med at det har skjedd en kompetanseheving hos deltakerne i form av tilegning av ny kunnskap og positiv selvutvikling. Deler av det som er lært, er blitt overført til jobben. Det er mer usikkert om, eller i hvilken grad, den enkeltes realkompetanse er blitt reaktivert og synliggjort underveis i prosjektet, og dermed i hvilken grad det flerkulturelle aspektet er blitt ivaretatt. Evalueringen viser at prosjektet kan fungere som modell for andre regioner i fylket, men antyder samtidig en betenkning om hvorvidt den form for individualisering som ligger i deler av selvutviklingstankegangen, og som opplæringen fremmer, harmoniserer med sed og skikk i det flerkulturelle Finnmark. Høgskolen i Tromsø
|
|---|