| Summary: | Doktorgradsavhandling. Omhandler samisk forståelse av og kommunikasjon om sykdom. Hovedspørsmålet i avhandlingen er: Hvilke forståelser kan være aktuelle i samiske samfunn når det gjelder helse og sykdom? Dette er en undersøkelse i samisk kultur, basert på intervju med 21 samisktalende samer i Finnmark. Det er en utforskende studie som belyser en samisk forståelse når det gjelder helse og sykdom. Det tas ikke sikte på å generalisere funnene til alle samer. Metodologisk bygger avhandlingen på filosofisk hermeneutikk og urfolksmetodologi. Et bevisst forhold til tradisjonen (samisk: àrbevierru) står sentralt i begge retningene. Urfolksmetodologi tilstreber en forskning på urfolks egne premisser, og tar i bruk urfolks dagligbegreper som analytiske begreper. Det er også gjort i denne avhandlingen. Det hermeneutiske begrepet forståelseshorisont omfatter de ulike forståelser og verdier som blir synlige fra en situasjon. Alle deltakerne i studien uttrykker at samer snakker ikke om helse og sykdom. Hovedfunnet i undersøkelsen er at en nærmer seg helse og sykdom på tause og indirekte måter. Normer om å klare seg selv og ikke vise svakhet står sterkt. Omsorg ytes av de nærmeste, uten at hjelp blir bedt om eller tilbudt direkte. Nærhet og taushet betraktes som god og passende kommunikasjon, som verner om egne og andres følelser og styrke. Å snakke åpent om sykdommer betraktes som upassende, og diagnostiske sykdomsbegreper avvises som dømmende. Samiske begreper som beskriver tilstander blir oppfattet som mildere. Psykiske forstyrrelser kan bli oppfattet som at noen har satt vondt på vedkommende. Disse funnene kan forstås innenfor en horisont der menneskene på ulike måter bør innstille seg på å godta det livet bringer med seg. En kan ikke kontrollere fremtiden, og denne grensen skal heller ikke overskrides med ord. Ved å la være å snakke om helse og sykdom unngår en å forstyrre denne ordenen. Avhandlingen viser hvordan ulike forståelser er kilde til samhandlingsproblemer mellom samiske pasienter og det offentlige norske helsevesenet. Samisk helsepersonell må bevege seg mellom to verdener, og det understrekes at samiske forståelser må bli skriftliggjort og tatt inn i utdanningene. Ved at den samiske forståelseshorisonten åpnes mer også for ikke-samisk helsepersonell, vil mulighetene for spørsmål og dialog styrkes.
|
|---|