Ta vare på havet: En etnografisk studie av miljøengasjerte surferes relasjon til og ivaretakelse av havet

Surfing er en aktivitet med økt interesse både i Norge og globalt. I og med at det er en aktivitet som foregår i havet, kommer surfere tett på og påvirkes av miljøproblemer som plast i havet, oljesøl og andre trusler mot havet og de som har en tilknytning til det. Dette har ført til at deler av surf...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Kaaen, Mari Kirsti
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2022
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/96592
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-99109
Description
Summary:Surfing er en aktivitet med økt interesse både i Norge og globalt. I og med at det er en aktivitet som foregår i havet, kommer surfere tett på og påvirkes av miljøproblemer som plast i havet, oljesøl og andre trusler mot havet og de som har en tilknytning til det. Dette har ført til at deler av surfemiljøet har engasjert seg for ivaretakelse av havet. Formålet med denne masteroppgaven er å svare på hvordan miljøengasjerte surfere relaterer seg til havet, og hvordan relasjonen gjenspeiles i engasjementet for ivaretakelse av havet. I dette studiet har empirisk data blitt innsamlet gjennom etnografisk feltarbeid gjort blant miljøengasjerte surfere i Lofoten og på Jæren, populære surfeplasser i Norge, samt på digitale plattformer. I tillegg til å bruke antropologisk litteratur som utgangspunkt, benyttes litteratur fra ulike fagdisipliner for å gi en innsiktsfull analyse av de empiriske dataene. Litteraturen brukes til å vise hvordan surfing er en tosidig aktivitet, som innebærer både ekstreme altoppslukende naturopplevelser og rekreasjon og terapi. Jeg diskuterer surfernes relasjon til havet som en resiprositetsrelasjon hvor surferne mottar fra havet og gir tilbake ved å ta vare på det. Jeg analyserer hvordan relasjonen innebærer at havet på ulike måter oppfattes som en aktør med agens. Ved å bruke strandrydding som case, diskuterer jeg hvordan ryddingen reflekterer et ordensystem, hvor plast ikke tilhører på strendene og i havet, og til slutt hvordan strandrydding er sammensatt av bevisste handlinger og ubevisste kroppsliggjorte vaner. Posthumanistisk litteratur er sentral i analysen, og vil brukes til å argumentere for at surfernes relasjon til havet bryter med oppfattelsen av mennesker og natur som adskilt. Engasjementet for ivaretakelse av havet springer ut av en relasjon hvor havet oppfattes som et aktivt subjekt, i stedet for et passivt objekt og en ressurs som kan utnyttes. Surfernes relasjon til havet er dermed en kontrast til det dominerende perspektivet i vestlig filosofi.