FEATURE DETECTION IN GLACIAL CHANNELS USING DRIFTERS
Flytende sensorplatformer "Driftere" kan brukes til å utføre målinger i de tøffe og utilgjengelige forholdene i smeltevannskanaler på bre. Drifterene kan levere et vell av data smeltevannskanaler, men metoder for å trekke ut nyttig informasjon fra dataene har enda ikke blitt utviklet. Når...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Master Thesis |
| Language: | English |
| Published: |
2022
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/96588 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-99101 |
| Summary: | Flytende sensorplatformer "Driftere" kan brukes til å utføre målinger i de tøffe og utilgjengelige forholdene i smeltevannskanaler på bre. Drifterene kan levere et vell av data smeltevannskanaler, men metoder for å trekke ut nyttig informasjon fra dataene har enda ikke blitt utviklet. Når driftere beveger seg over ulike morfologiske former i en smeltevannskanal vil karakteristiske signaler bli målt av sensorene på drifteren. Denne oppgaven bruker en motivoppdagelsesalgoritme, kalt et matriseprofilsøk på trykkdata fra drifterene, samlet inn under feltkampanjer på Svalbard i 2020 og 2021, for å oppdage en spesiell morfologisk figur, kalt et trinn, i supraglasiale kanaler. Trinn er områder med brå vertikale skråningsendringer i supraglasiale kanaler og modulerer kanalstrømningen gjennom økt strømningsmotstand og øker kanalerosjon lokalt. Opptil 70% av trinnene i to undersøkte supraglasiale kanaler kunne identifiseres. Resultatene indikerer at trinn kan oppdages kun ved bruk av trykkdata fra driftere. Imidlertid begrenses nøyaktigheten av metoden av at kun en enkelt sensormodalitet brukes. Metoden presentert i denne oppgaven er et utgangspunkt for figurdeteksjon i glasiale kanaler ved bruk av drifterdata, men mer arbeid er nødvendig for å forbedre nøyaktigheten til metoden: ved å samle inn flere referansedata og å inkludere flere sensormodaliteter. Å bruke driftere for å oppdage morfologiske trekk i brekanaler kan bidra til å forbedre forståelsen av hele det hydrologiske systemet av isbreer og isdekker, fra overflaten til bunnen. Ettersom trinnene er ansvarlige for mesteparten av den vertikale høydeendringen av supra- og englasiale kanaler, kan denne metoden i kombinasjon med utvidede drifterstudier bidra til bedre forståelsen av vanntransport fra overflaten til bunnen av breer. Dette er av relevans da vann ved brebunnen regulerer mange prosesser ved breen (f.eks. ved bunnglidning, erosjon) og en bedre forståelse av sammenhengen mellom økt overflatesmelting og transporten av dette vannet til underflaten vil derfor ... |
|---|