NSB, krigsfangene og andre verdenskrig

Under krigsårene ble det satt inn 12 312 sovjetiske krigsfanger for å bygge Nordlandsbanen videre fra Mo i Rana til Fauske. Norges Statsbaner (NSB) brukte selv ikke noen av de fangene til sin del av anleggsarbeidet, men tyske og østeriske entreprenører som også ble satt inn gjorde dette. Men NSB had...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Westlie, Bjørn
Format: Doctoral or Postdoctoral Thesis
Language:Norwegian
Published: 2018
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/96422
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-98924
Description
Summary:Under krigsårene ble det satt inn 12 312 sovjetiske krigsfanger for å bygge Nordlandsbanen videre fra Mo i Rana til Fauske. Norges Statsbaner (NSB) brukte selv ikke noen av de fangene til sin del av anleggsarbeidet, men tyske og østeriske entreprenører som også ble satt inn gjorde dette. Men NSB hadde før anleggsarbeidet fortsatte nordover fra Mo i Rana vært med å anlegge fangeleirene som ble lagt langs strekningen. NSB brukte selv sovjetiske fanger på jernbaneverksted i Trondheim. De viktigste begrunnelsene for at NSB og NSBs ingeniører deltok i anleggsarbeidet er, slik jeg forstår det, for det første at de beholdt ledelsen over arbeidet (norsk ledelse), og for det andre at de også slik har sikret kvaliteten på anlegget (en stambane). Det ble også brakt inn et tredje argument av nasjonal karakter: Det ble hevdet at arbeidet NSB var med på, kom landet til nytte. Det var en begrunnelse som pekte fremover, inn i etterkrigstiden. Sammen utgjør disse argumentene en sterk profesjonsbasert forklaring og er langt på vei også et forsvar for NSBs tilstedeværelse under arbeidet på Nordlandsbanen. NSBs deltagelse og samhandling med tyskerne i liten grad ble problematisert etter den tyske okkupasjonen var over i 1945 og i liten grad senere. I likhet med Statens Vegvesen ble heller ikke NSB nazifisert i den forstand at okkupasjonsmakten ikke fant grunn til å sette hverken eller en norsk nazist inn som ny toppsjef i disse for tyskerne viktige statsbedriftene. Begge bedrifter samarbeidet med tyske myndigheter om den sterke forbedringen av norsk infrastruktur som fant sted i perioden 1940-1945.