Komplekse områder: Komplekse identiteter. En undersøkelse av et utvalg anleggstyper i Innlandet fylke i yngre jernalder for å belyse aspekter rundt etnisitet, identitet, levevis og økonomi.
I 2006 ble en samisk bosetting funnet ved Aursjøen i Lesja kommune, Innlandet fylke. Denne ble datert til yngre jernalder. Funnet førte til et gjennombrudd når det kom til å studere tilstedeværelsen av samiske sosiale grupper i Sør-Norge i forhistorien. I tidligere tid har dette området blitt betrak...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2022
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/95748 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-98269 |
| Summary: | I 2006 ble en samisk bosetting funnet ved Aursjøen i Lesja kommune, Innlandet fylke. Denne ble datert til yngre jernalder. Funnet førte til et gjennombrudd når det kom til å studere tilstedeværelsen av samiske sosiale grupper i Sør-Norge i forhistorien. I tidligere tid har dette området blitt betraktet som å bare ha vært bosatt av norrøne sosiale grupper. Funnet ved Aursjøen i 2006 førte dermed til at gamle funn i tidligere Oppland fylke ble sett med nye øyne og noen av disse ble tolket som å være spor etter samisk tilstedeværelse. I 2008 ble blant annet fire tufter ved Rensenn gjentolket og satt i sammenheng med samisk aktivitet. Dette førte også til at forholdet mellom norrøne og samiske sosiale grupper kunne studeres nærmere. Målet med denne avhandlinga er å kombinere et utvalg anleggstyper for å belyse aspekter rundt etnisitet, identitet, levevis og økonomi blant de sosiale gruppene ved Aursjøen og Rensenn i yngre jernalder. De utvalgte anleggstypene er: samiske tufter, fangstmarksgraver, fangstanlegg, jernvinneanlegg og kullanlegg. Disse har gjennom forskningshistorien på ulike vis blitt knyttet til samiske sosiale grupper, norrøne sosiale grupper eller en kombinasjon av begge de sosiale gruppene som har ført til teorier rundt hybriditet eller kreolisering. I denne oppgaven er det ikke et mål å koble anleggstypene til spesifikke sosiale grupper, men heller trekke frem hvordan en kombinasjon av anleggstypene er med på å forme komplekse sosiale forhold i områdene rundt Aursjøen og Rensenn. Dette vil blant annet bli gjort ved å anvende interseksjonalitet som et verktøy for å åpne opp for mulighetene rundt om identiteter med fleire lag kan gjenspeiles i anleggene og om interseksjonalitet kan brukes for å argumentere for en flertydig bruk av disse. Det vil også undersøkes om det er spesifikke gjenstander i fangstmarksgravene som kan ha vært en påvirkende faktor når det gjelder å tilskrive disse gravene hybriditet. I fangstanleggene vil det fokuseres på hvilke dyr som har blitt fanget i anleggene fra de to ... |
|---|