Fredningen av halve Svalbard i 1973, Norges største fredning. Drivkrefter og reaksjoner.

• Main Author: Opsahl, Karoline Johanne
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2022
• Subjects: Svalbard Historie Miljøvern Naturvern Fredning 1973 Svalbardpolitikk Naturvernpolitikk Longyearbyen Kald krig Klassisk naturvern Hardangervidda nasjonalpark Miljøverndepartementet Statens Naturvernråd Norsk Polarinstitutt Sovjetunionen Kullgruvedrift Kullgruvenæring Oljeleting Olje i Arktis Lokalbefolkning Utmål Sysselmann Bergmester Mardøla-aksjonen Alta-konflikten Utbygging i Aurlandsdalen Striden om Aurlandsdalen Jostedalsbreen nasjonalpark; Alta; Føre; Longyearbyen; Mardøla; Striden; Svalbard; Svalbard Archipelago; Arktis; Arktis*; Norsk Polarinstitutt; Sysselmann*
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/95152; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-97677

I 1973 fredet de norske myndighetene halve Svalbard ved å opprette tre nasjonalparker, to naturreservater og femten fuglereservater. Dette er den største områdefredningen de norske myndighetene har gjennomført. Med økt kunnskap om hvordan næringsutvikling kom på bekostning av naturområder, begynte nasjonale og internasjonale naturverninteresser å kjempe for å beskytte øygruppen da oljeselskaper begynte å undersøke potensielle oljeforekomster der. Et forslag om å frede halvparten av Svalbard ble sent ut av de norske myndighetene, og etter noen justeringer på bakgrunn av ulike reaksjoner, ble fredningsområdene opprettet. Denne oppgaven sammenligner fredningen av halve Svalbard med opprettelsen av Hardangervidda nasjonalpark, den største nasjonalparken på fastlandet. I området var det en veletablert tradisjonell primærnæring og det var planer om utbygging av to vassdrag til kraftformål. Da planene om å opprette en nasjonalpark ble presentert, ble det konflikter, siden det ville føre til restriksjoner for primærnæringen og hindre kraftutbygging. Etter en omfattende politisk prosess ble Hardangervidda nasjonalpark opprettet, men noen hensyn ble tatt til primærnæringen. I tillegg til Hardangervidda nasjonalpark, blir Svalbardfredningen kort sammenlignet med andre norske frednings- og utbyggingskonflikter. Målet med dette er se på Svalbardfredningen i en større norsk kontekst, og synligjøre hvordan Svalbardfredningen er unik. Da Norge fikk suverenitet over øygruppen i 1925, ble en internasjonal traktat signert. I Svalbardtraktaten står det at alle signaturland har rett til å oppholde seg og drive næringsvirksomhet på øygruppen. På grunn av dette var det et sovjetisk kullgruvesamfunn på øygruppen som var dobbelt så stor som det norske kullgruvesamfunnet, og internasjonale oljeselskaper ønsket å etablere virksomhet der. Retten til å næringsvirksomhet og tanken om å beskytte den arktiske floraen og faunen fra dette, førte til en konflikt mellom naturverninteresser og næringsinteresser. Oljeselskaper og Sovjetunionen var ...