Samisk på timeplanen

SAMMENDRAG Jeg har intervjuet sju lærere om undervisningen de gir om samiske temaer i samfunnskunnskap ved videregående skoler i Troms og nordre del av Nordland. Mitt teoretiske rammeverk er basert på ulike definisjoner på kultur, medborgerskap, teorier for antidiskriminerende undervisning og underv...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Sæther, Erle Bårdsdatter
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2021
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/88492
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-91102
Description
Summary:SAMMENDRAG Jeg har intervjuet sju lærere om undervisningen de gir om samiske temaer i samfunnskunnskap ved videregående skoler i Troms og nordre del av Nordland. Mitt teoretiske rammeverk er basert på ulike definisjoner på kultur, medborgerskap, teorier for antidiskriminerende undervisning og undervisning om ubehagelige tema. Problemstillingen jeg undersøker, er: Hva kjennetegner undervisning om samiske tema i samfunnskunnskap, og hvilke utfordringer opplever lærere knyttet til undervisningen? Informantene uttrykker utfordringer med hvordan de skal balansere mellom ulike perspektiver på samisk kultur som enten er basert på essensialisme eller mangfold. Det kan være en utfordring å undervise om mangfoldet hvis den bærer preg av at «alt» er inkludert. Samtidig kan undervisning som er basert på «essensen» av samisk kultur fungere ekskluderende for andre perspektiver, samt delvis være bygd på stereotypier. Undervisning om diskriminering, samt det historiske bakteppet for dagens situasjon, kan være viktige grep for at undervisningen skal fungere antidiskriminerende. Det kan på samme tid gi elevene overveldende negative assosiasjoner til samisk kultur. Utfordringen er hvordan lærerne kan balansere mellom undervisningen om diskriminering og et positivt fokus på stolthet knyttet til samisk identitet. Denne utfordringen forsterkes av at diskusjoner både rundt samisk identitet og samehets kan oppleves som emosjonelt for elever som har/kan ha samisk tilhørighet. Informantene bruker eksempler som samisk politikk, rettighetskamper og aktivisme til å inkludere samer inn i «vi- et» som er nasjonalt medborgerskap. Likevel opplever informantene utfordringer knyttet til å diskutere lokale politiske konflikter fordi det oppleves som kontroversielt og mulig splittende. Læreboka beskrives som lite anvendelig til undervisning om samiske temaer. Om samisk kultur, identitet og diskriminering får den i liten grad får frem nærheten og følelsene knyttet til samiske identitet og kultur. Til dette bruker informantene i stor grad perspektivtaking ved hjelp av film og personlige historier. Om samisk demokrati og medborgerskap knyttes ikke læreboka i stor nok grad til internasjonale prosesser. Undervisningen som helhet fungerer antidiskriminerende ved å øke kunnskapen om samer og samisk kultur, men samiske perspektiver inkluderes i liten grad kontinuerlig på tvers av tema. Et større fokus på å lære elevene å være kritisk til hvilke perspektiver som inkluderes, samt se egne privilegier og roller i opprettholdelsen av samfunnets maktstrukturer, vil ifølge Kumashiros (2000) typologi styrke undervisningens antidiskriminerende funksjon.