Aslak Hætta og De åndelige En studie av den opprørske delen av befolkningen under Kautokeino-opprøret 1852
Årsakene til Kautokeino-opprøret i 1852 er kompliserte og blir ofte beskrevet ut fra økonomiske, sosiale og religiøse forklaringsmodeller. Opprørerne «De åndelige» hadde sitt utspring fra den læstadianske kristendommen, men de hadde en egen religiøs tolkning og overbevisning som var forskjellig fra...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2021
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/88211 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-90828 |
| Summary: | Årsakene til Kautokeino-opprøret i 1852 er kompliserte og blir ofte beskrevet ut fra økonomiske, sosiale og religiøse forklaringsmodeller. Opprørerne «De åndelige» hadde sitt utspring fra den læstadianske kristendommen, men de hadde en egen religiøs tolkning og overbevisning som var forskjellig fra troen som Lars Levi Læstadius selv stod for. Hva var De åndelige og hvilket verdensbilde opererte de med? De betraktet seg selv som hellige mennesker uten synd, og hevdet selv at de handlet på vegne av Gud. Gjennom en fortolkning av aktørenes motivforklaringer, handlinger og konflikter i de sammenhenger som aktørene selv hevdet de inngikk i, viser det seg at De åndelige var en egen opprørsgruppe med en egen ideologi og religion. De sosiale og økonomiske problemene spilte en klar rolle i etableringen av De åndelige som gruppe, men De åndelige mente selv at de inngikk i en kamp mellom det gode og det onde, hvor det onde måtte utryddes. Gjennom Roy Wallis’ religionssosiologiske teori «Three Types of Religious Movements» og Marc Galanters religionspsykologiske teori kan De åndelige kategoriseres innenfor en kategori for nyreligiøs bevegelse i moderne forstand. |
|---|