'Veien til Tokio': Polerobreren Roald Amundsens eventyr i Japan

• Main Author: Johnsen, Anna Karoline
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2020
• Subjects: Bak; Nordpolen; Nordpol*
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/85068; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-87917

Denne oppgaven tar for seg den norske polfareren Roald Amundsens reise til Japan, sommeren 1927. Dette gjøres gjennom to spørsmål. Det første spørsmålet, «Hva var det Amundsen opplevde i Japan?», besvarer jeg hovedsakelig i hoveddelen av denne oppgaven. Her skildrer jeg Amundsens Japan-tur kronologisk, fra da han skrev kontrakt med avisselskapet Hōchi Shinbun i januar 1927, frem til han forlater landet i midten av juli, det samme året. Her ser jeg på hvordan Hōchi Shinbun promoterer Amundsens ankomst med egenskrevet velkomstsang og yukata (japanske sommerplagg) inspirert av Amundsen og Nordpolen, før hans forventede ankomst. Deretter skildrer jeg Amundsens foredragsturné gjennom Japan ved å presentere hvem Amundsen møtte og hvordan Amundsen fremstilles for et japansk publikum. Dette gjør jeg ved å oversette setninger og utdrag fra avisartiklene. Det andre og siste spørsmålet, «Hvordan fremstilles Amundsen i japanske avisartikler?», ser jeg hovedsakelig på Hōchi Shinbun sin fremgangsmåte i det de fremstiller Amundsen for et japansk publikum. Her viser jeg til at Hōchi Shinbun promoterer han gjennom flere motpoler av diskurser. På den ene siden fremstilles Amundsen som en polerober, en kjempe og en helt i nasjonalistisk ærende. Da blir hans karriere som polfarer trukket inn og spilt på. Samtidig trekker de frem en annen diskurs. Den andre diskursen fremmer Amundsen som en kjærlig skikkelse, og sammenligner Amundsen med en far med snille øyne. Her argumenterer jeg for at hensikten bak disse diskursene kan være å tiltrekke oppmerksomheten til så mange lesere som mulig. Mens noen finner Amundsens offentlige karriere som polfarer interessant, kan andre føle en nærhet og gjenkjennelse til Amundsen som privatperson. To andre diskurser som denne oppgaven trekker frem, er på den ene siden Amundsen som foredragsholder, og på den andre siden Amundsen som besøkende i Japan. Amundsen som foredragsholder skildrer Hōchi Shinbun foredragene i detalj og spiller på hva det japanske publikumet kan lære av Amundsen. Dette er i kontrast til Amundsen som besøkende, hvor det fokuseres på hvordan Amundsen oppfatter Japan. Her trekker Hōchi Shinbun inn sitater hvor Amundsen skal ha nevnt at han alltid har hatt lyst til å reise til landet hvor kirsebærtrærne blomstrer, og fjellet Fuji rager opp. Jeg konkluderer med at Hōchi Shinbun kan ha hatt flere motiver bak å invitere den norske polfareren til Japan. I tillegg til å gjøre profitt ut av foredragene til Amundsen, var Hōchi Shinbun også svært opptatt av å gjøre et godt inntrykk på Amundsen ved vise Japans fremragende kultur. Hensikten i å vise Amundsen det beste Japan har å by på, kan være en strategi for å styrke samholdet og nasjonalfølelsen innad i Japan. Til slutt argumenterer jeg for at tidligere fremstillinger gjort av Tor Bomann-Larsen av Amundsens Japan-tur, kan tyde på å være feilaktige. Bomann-Larsen anklager Amundsen for å ha plantet nasjonalistiske tanker i Japan. Som motargument ser jeg på det japanske kildematerialet og viser til flere eksempler på at nasjonalisme allerede var godt fotfestet i Japan, allerede før Amundsens visitt.