Kvinner og makt i Fornaldersagaene - Var sagakvinnene et eksempel på et ideal eller en advarsel på Island i senmiddelalderen?

• Main Author: Fagermoen, Vilde
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2020
• Subjects: Middelalder Fornaldersaga Kvinnehistorie; Kvinnenes; Lever; Troll; Iceland
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/84691; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-87383

Denne oppgaven undersøker kvinnenes fremstilling i fornaldersagaene, deres tilgang på makt og hvordan denne makten ble ansett av samfunnet. Fornaldersagaene er fra senmiddelalderen, cirka midten av 1200-tallet til 1400-tallet, og i løpet av denne perioden endret det politiske landskapet seg med nye maktstrukturer. Island kom under den norske kongen, makten ble fordelt ovenfra og eliten ble stadig rikere og mer eksklusiv. Det er i dette miljøet fornaldersagaene blir skrevet ned for første gang, og målet har vært å se på kvinnenes stilling i dem. Jeg har gjennomført et studium av et utvalg fornaldersagaer og delt kvinnerollene inn i hovedsakelig tre områder: 1) familiekvinnen i den sosiale sfæren, 2) krigerkvinnen i den politiske sfæren, og 3) trollkvinnen i den religiøse sfæren. Gjennom å analysere karakterer fra de tidligste fornaldersagaene vi vet om, til noen av de seneste, kommer det frem et brudd i kvinnerollene og deres omfang. Fordi jeg vil se på kvinnene som kilder til tiden sagaene ble skrevet ned, altså 1250 til slutten av 1400, bruker jeg sagaene som en levning fra sin nedskrivingstid. Det er tendenser til at kvinneidealet hadde en forandring fra 1250- og utover, og kvinnene fikk stadig mindre plass i sagaene, samt kvinnene som dukker opp stadig blir omtalt i mindre positive ordelag og har betydelig mindre makt. Dette kan tolkes som at det skjedde et skift i idealene på Island, fra at kvinner kunne ta plass og utøve makt i samfunnet, til at det kom et ideal om en lydig og underdanig kvinne. Først underdanig til sin far eller andre verger, og så til sin ektemann. Tendensene ser ut til å indikere at kvinnene ble mindre synlige i politiske saker når mennene hadde en hardere kamp for å beholde sin egen maktposisjon. Kvinnene stort sett fikk innskrenket sin tilgang på makt, men det er også eksempler på det motsatte. De monstrøse kvinnene, som jotner, troll og kjemper fikk en liten bedring i måten de ble omtalt på. Dette kan ha vært fordi de representerte en etnisk eller kulturell annen i sagaene. Vi møter ofte disse kvinnene i periferien, som kan indikere at de er annerledes enn mennene som er protagonistene. Utviklingen over tid viser en mildnet tone for disse kvinnene, og det er eksempler på helter som forelsker seg og lever sammen med dem. De er fortsatt ikke noe å introdusere for storsamfunnet, men de er heller ikke monstre som må drepes og lemlestes. Fornaldersagaene gir derfor uttrykk for et kvinneideal som stadig ble mer underdanig, mens mer samhandling med etniske andre kan ha bidratt til mindre xenofobi i senmiddelalderens samfunn. This masters thesis aims to research women in the fornaldersögur, and their access to power and how this power was viewed by society. The fornaldersögur were written in the late middle ages, from around the middle of the 1200's to the end of the 1400's. In this period the political landscape changed and there were established new power structures. Iceland fell under the Norwegian crown, and the power was hereby given from above and the elite got richer and more exclusive. It is in this environment the fornaldarsögur were written, and my aim has been to research their position. The tendency I have noted is that there was a change from the 1250's and onward, and the women got less space in the sagas. The women additionally were written less favourably and the have less power. The ideals of late medieval Iceland seems to have gone through a change, towards a submissive wife.