Hvordan påvirker Andøya Mission Control: Oppdrag Solstorm elevers engasjement og motivasjon i naturfag?

Naturfaglig kompetanse er viktig for både enkeltindivider og for det norske samfunnet, og engasjement og motivasjon er viktig for å styrke elevers naturfagskompetanse. I et stadig mer digitalisert samfunn er det derfor interessant å se nærmere på hvordan vi kan utnytte teknologi for å oppnå økt enga...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Danielsen, Veronica
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2020
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/79772
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-82695
Description
Summary:Naturfaglig kompetanse er viktig for både enkeltindivider og for det norske samfunnet, og engasjement og motivasjon er viktig for å styrke elevers naturfagskompetanse. I et stadig mer digitalisert samfunn er det derfor interessant å se nærmere på hvordan vi kan utnytte teknologi for å oppnå økt engasjement og motivasjon i naturfag. I denne studien har jeg tatt for meg undervisningsopplegget Andøya Mission Control: Oppdrag Solstorm. Opplegget er utviklet av Norsk senter for romrelatert opplæring (NAROM) ved Andøya Space Center og er et eksempel på hvordan bruk av teknologi kan implementeres i undervisningen. Under Oppdrag Solstorm forvandles klasserommet til en såkalt bakkestasjon. Derfra må elevene samarbeide i grupper og bruke datamaskin eller nettbrett for å bistå en simulert astronaut som er ute på romoppdrag. Astronauten må klare å reparere en satellitt før den blir truffet av en kommende solstorm. Det hele ledes av en romekspert fra NAROM som kommuniserer med elevene via videosamtale. Etter endt oppdrag får elevene mulighet til å stille romeksperten spørsmål om alt de lurer på om verdensrommet. For å undersøke hvordan Oppdrag Solstorm påvirker elevers engasjement og motivasjon i naturfag har jeg observert syv grupper ved 8. trinn fra en og samme skole under gjennomføringen av oppdrag. Videre har jeg gjennomført totalt seks fokusgruppeintervjuer med til sammen 34 elever ved 7. og 8. trinn fra to ulike skoler etter endt oppdrag. Jeg har også utformet og distribuert en spørreundersøkelse til elever som har deltatt i oppdraget. På denne svarte 74 elever fra 7., 8. og 9. trinn. Til slutt har jeg analysert resultatene fra intervjuer og spørreundersøkelsen med observasjoner som bakteppe. Resultatene viser at Oppdrag Solstorm bidrar til økt engasjement og motivasjon i naturfag i stor grad. Hele 85 % av respondentene på spørreundersøkelsen svarte at de deltok aktivt i sin gruppe under Oppdrag Solstorm. I tillegg svarte 43 % at Oppdrag Solstorm økte deres motivasjon for å jobbe med naturfag på skolen, og 41 % svarte at oppdraget økte interessen deres for et yrke innen romfart. Årsakene til de positive resultatene ser ut til å være at man i Oppdrag Solstorm har kombinert en rekke motivasjonsfremmende aspekter. Disse har i utgangspunktet effekt hver for seg, men forsterker hverandre ytterligere slik de kombineres i Oppdrag Solstorm. Elevene som deltok i denne studien opplevde Oppdrag Solstorm som en variasjon i undervisningen. Dermed oppstod det en novelty-effekt som bidro til økt engasjement og motivasjon. Elevene opplevde også Oppdrag Solstorm som en autentisk problemstilling, og de satte pris på at verdensrommet ble benyttet som tema for simuleringen. Videre svarte 77 % av elevene at de likte at man jobbet i grupper i stedet for å jobbe individuelt under Oppdrag Solstorm. I tillegg til å bidra til økt engasjement kan gruppearbeidet også ha bidratt til å bryte ned fordommer om at realister stort sett jobber alene. Elevene mente også at det var viktig at oppdraget ble ledet av noen fra Andøya Space Center i stedet for en lærer de kjente. Dette bidro til å gjøre oppdraget mer realistisk. Det samme gjorde bruken av PC/nettbrett og NAROMs nettsider. Det mest overraskende funnet var kanskje elevenes reaksjon på stress, et ord som vanligvis har negative assosiasjoner. Stresset under Oppdrag Solstorm ble derimot sett på som morsomt. Samtidig ble det samme stresset oppgitt som grunn til at flere av elevene ikke kunne tenke seg et yrke innen romfart. Denne studien viser at bruk av simuleringer som Oppdrag Solstorm er en god måte å utnytte teknologi for å oppnå økt engasjement og motivasjon i naturfag. Denne motivasjonen kan igjen føre til økt læringsutbytte og trivsel i skolen samt økt realfagsrekruttering. Basert på resultatene fra denne studien anbefaler jeg at man lar seg inspirere av Oppdrag Solstorm ved utvikling av nye undervisningsopplegg og forsøker å kombinere flere motivasjonsfremmende tiltak slik at de forsterker hverandre. Det er viktig å videreutvikle og tilpasse undervisningsopplegg til enhver tids gjeldende læreplan. I denne studien har jeg sammenlignet gjeldende læreplan i naturfag NAT01-03 og den nye læreplanen NAT01-04. Oppdrag Solstorm er i dag tiltenkt elever ved ungdomstrinnet og Vg1. Basert på endringer i læreplanen anbefaler jeg at Oppdrag Solstorm enten tilpasses mellomtrinnet som nå har flere kompetansemål innen verdensrommet eller Vg1 med sitt kompetansemål om helseeffekter av stråling. I tillegg anbefaler jeg å inkludere enkle programmeringsoppgaver og å legge klarere føringer for forarbeid og etterarbeid som kan knytte Oppdrag Solstorm til flere tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål. Dette vil gjøre det mulig å utnytte og videreutvikle den situasjonelle interessen som oppstår hos elevene under Oppdrag Solstorm. Det vil også legge bedre til rette for dybdelæring i tråd med den nye læreplanen.