Helge Ingstads Pelsjegerliv. Vitalisme og modernitet

Oppgaven tematiserer det tvetydige forholdet mellom vitalisme og modernitet i Helge Ingstads Pelsjegerliv blandt Nord-Kanadas indianere (1931). Den diskuterer hvordan dette dikotomiske begrepsparet problematiseres i møtet mellom forfatteren og «naturmennesket» i den kanadiske villmark. I Ingstads re...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Mangelrød, Camilla Marie Kjær
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2019
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/69862
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-73002
Description
Summary:Oppgaven tematiserer det tvetydige forholdet mellom vitalisme og modernitet i Helge Ingstads Pelsjegerliv blandt Nord-Kanadas indianere (1931). Den diskuterer hvordan dette dikotomiske begrepsparet problematiseres i møtet mellom forfatteren og «naturmennesket» i den kanadiske villmark. I Ingstads reiseskildring kommer denne ambiguiteten først og fremst til uttrykk i forholdet mellom tradisjon og modernitet og mellom natur og kultur. Ingstad ankommer Nordvestterritoriets villmark i en tid da vestlig påvirkning er en integrert del av kulturen: Handel, misjonsarbeid, skytevåpen og andre former for modernitet har funnet veien til de mest avsidesliggende steder i Arktis. Forfatteren uttrykker på den ene siden sivilisasjonskritiske tanker i sin dragning mot periferi og polare strøk, samtidig som han også fremstår som en eurosentrisk kommentator, farget av tidens moderne antropologiske perspektiver. I dette skjæringspunktet åpenbares ikke bare kontrastene, men også nyansene og det historiske mangfoldet som dekonstruerer dikotomien, noe som gjør skildringen kompleks og dynamisk. Studien tar for seg Pelsjegerliv som litterær tekst, i betydning av en ekspedisjonsberetning som er fortalt, og utforsker hvordan litteraturvitenskapen og historiefaget kan forsyne hverandre med gjensidige innsikter. Ved hjelp av litterære mekanismer bygger Ingstad sin autoritet i skrift. Dersom vi vil danne oss et fullstendig bilde av verkets meningsrammer og Ingstads retoriske etos, må vi se på utvekslingen mellom tekst og kontekst, noe som til syvende og sist også handler om bokens materielle dimensjoner.