Samene og EU – samisk debatt om Norges tilknytning til EF/EU fra 1992 til 1994.

• Main Author: Aspholm, Eira Tveit
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2019
• Subjects: samisk
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/69164; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-72311

Oppgaven kartlegger og analyserer samisk debatt om tilknytning til EF/EU i perioden 1992 til 1994, i forbindelse med Norges søknad og forhandlinger om medlemskap. Den studerer hvordan diskusjonen utspilte seg, og hvilke argumenter som ble sentrale. Hovedaktøren i diskusjonen er Sametinget og dets representanter. Oppgaven tar for seg hvordan tilknytning til EF/EU ble diskutert i tinget, og hvilke posisjoner som kom frem gjennom debatten. Deretter studerer oppgaven hvordan Sametinget samhandlet med Regjeringen i løpet av forhandlingsprosessen med EF/EU, og hvordan tinget og samepolitiske representanter deltok i denne prosessen. I tillegg blir offentlig samisk debatt trukket inn, der oppgaven gjør rede for og analyserer argumentasjonen i samtidens aviser, og i NRK-programmet Sápmelas Oáivil (Fra samisk synsvinkel), sendt 24. november 1994. Oppgaven viser hvordan Sametinget hovedsakelig stilte seg skeptiske og negative til medlemskap i Det europeiske fellesskap/Den europeiske union, selv om det underveis i diskusjonen fantes varierende standpunkt til medlemskap. Det mest sentrale funnet for denne oppgaven er hvordan den samiske EF/EU-diskusjonen om norsk medlemskap kan deles i tre grunnleggende utgangspunkt. Den samiske debatten sees som en del av en overordnet nasjonal debatt om medlemskap, der det samiske perspektivet bidrar til historien om debatten og en bredere forståelse av hvorfor den nasjonale folkeavstemningen om medlemskap endte med at Norge sto utenfor EF/EU. Mange argumenter og utgangspunkt i den allmenne norske debatten og den samiske debatten sammenfaller, selv om begrunnelsene varierer. De mest sentrale begrunnelser i den samiske debatten var basert på samisk solidaritet, samiske næringer og kultur, og samisk selvbestemmelsesrett. Det andre utgangspunktet handler om hvordan Sametinget var i den konstituerende fase, der utviklingen av samisk myndighetsoppfatning gikk i retning av selvbestemmelse. Dette fikk også utslag for samisk argumentasjon og krav i forbindelse med Norges forhandlinger med EF/EU og et eventuelt medlemskap. Samtidig åpnet EF/EU-saken opp for en ny og utfordrende arena for samisk myndighetsutvikling. Det tredje utgangspunktet knyttes til den globale urfolksbevegelsen, med spesiell vekt på den globale urfolksidentiteten og samisk solidaritet med verdens urbefolkning. Sentralt her er Norges posisjon som et ledende land for arbeidet med utviklingen av urfolks rettigheter. EF/EU-debatten, utvikling av samisk myndighetsoppfatning og tilknytningen til den globale urfolkbevegelsen har blitt studert på et omfattende nivå i faglitteraturene, men ikke fra et samisk EF/EU-perspektiv.