PFAS bioaccumulation in Antarctic breeding south polar skua (Catharacta maccormicki) and its prey items.
Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) har blitt funnet i blodprøver fra sørjo (Catharacta maccormicki) tatt i løpet av hekkesesongen i kolonien i Svarthamaren (Dronning Mauds land, Antarktis). For å undersøke om disse konsentrasjonene i sørjo stammer fra dietten i hekkesesongen, sammenligner den...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Master Thesis |
| Language: | English |
| Published: |
2018
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/67606 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-70780 |
| Summary: | Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) har blitt funnet i blodprøver fra sørjo (Catharacta maccormicki) tatt i løpet av hekkesesongen i kolonien i Svarthamaren (Dronning Mauds land, Antarktis). For å undersøke om disse konsentrasjonene i sørjo stammer fra dietten i hekkesesongen, sammenligner denne oppgaven biomagnifisering i to næringskjeder. Ved innenlands kolonien Svarthamaren spiser sørjoene nesten utelukkende egg og unger fra antarktisk petrell (Thalassoica antarctica), og petrellene spiser fisk og krepsdyr. I den kystnære kolonien ved Dumont D’Urville (DDU, Adélie Land), spiser sørjoene hovedsakelig egg og unger fra Adélie pingviner (Pygoscelis adeliae). Væskekromatografi-massespektrometri (LC/MS) ble brukt for å måle PFAS i mageinnhold og egg fra antarktisk petrell, og i blodprøver fra sørjo, Adélie pingvin-unger, og antarktisk petrellunger og -voksne. Stabile isotoper (δ13C and δ15N) ble også analysert som diettdeskriptorer. Resultatene ble slått sammen med resultater fra tidligere studier fra begge koloniene for å oppnå et datasett for sørjo og dens diett ved både Svarthamaren og DDU. Datasettet ble brukt for å beregne biomagnifiseringsfaktor (BMF) og trofisk magnifisering faktor (TMF) for de detekterte PFASene i de to næringskjedene. Ved Svarthamaren var PFUnA over deteksjonsgrensen i alle matriksene, men var ikke tilstede i enkelte prøver. Andre detekterte PFASer var Perfluoroktyl sulfonat (PFOS), Perfluorononanoate (PFNA), Perfluorodecanoate (PFDcA), Perfluoroundecanoate (PFUnA), Perfluorododecanoate (PFDoA), Perfluorotridecanoate (PFTriA) and Perfluorotetradecanoate (PFTeA). PFAS konsentrasjonene økte oppover i næringskjeden, hvorav nivåene for alle detekterte PFASer var høyest hos sørjo. Ved DDU var PFAS konsentrasjonene lavere, men mønsteret var sammenlignbart med det i Svarthamaren. Forgrenet PFOS ble kvantifisert i sørjo fra DDU, men var ikke over deteksjonsgrense i andre matrikser. Byttedyrene hadde flere PFASer over deteksjonsgrensen i Svarthamaren sammenliknet med DDU. Vi beregnet BMF og TMF for alle detekterte PFASer i Svarthamaren, men kun for PFOS, PFNA, PFDcA og PFUnA i DDU fordi bare disse ble funnet i både sørjo og pingvinene. BMF for PFOS var høyere enn forventet i vanlige predator-bytte forhold i begge koloniene, noe som peker på en ukjent kilde. Biomagnifikasjonsverdiene for andre PFASer var varierende, men sammenliknbare mellom koloniene. PFAS-konsentrasjonene i sørjo fra begge kolonier og i antarktisk petrell reflekterer sannsynligvis eksponering utenfor Antarktis i løpet av vinteren. De detekterte konsentrasjoner i Adélie pingviner er ikke høye nok for å forklare de høye PFAS-nivåene i sørjoene i DDU. Derfor, i DDU, disse PFAS-nivåer kommer fra andre byttedyr enten innenfor regioner eller mest sannsynligvis fra utenfor Antarktis. |
|---|