Christine og Eirik - Namn på barn av tysk-norske og tysk-tyske foreldre i Noreg i perioden 1960-1997

• Main Author: Greiner, Sylvi Ailin
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Nynorsk
• Published: 2018
• Subjects: Personnamn namnegransking sosioonomastikk tysk-norsk; Norway; Tromsø
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/63509; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-66063

Samandrag I denne masteroppgåva har eg studert eit namnemateriale frå 1960-1997 i Noreg. Materialet gjeld fornamn på barn av tysk-norske foreldre i Noreg født i denne perioden. Eg har berre barn med eit fornamn i materialet. For å finne fram til foreldra, fekk eg hjelp frå Norsk Informasjonsteknologi (NIT) i Tromsø. Dei trakk foreldra ut frå opplysingar om fødeland og statsborgarskap på foreldra, og opplysingane er trekt frå Folkeregisteret i Noreg. På grunn av at dette gjeld nolevande personar, har eg krav til anonymitet i masteroppgåva når det gjeld omtale av fornamn. Eg har derfor berre omtalt fornamn i materialet kor det er fire eller fleire namneberarar. Eg har granska namna i lys av kjønn og etnisitet, både i forhold til samanhengen mellom kjønn og nasjonalitet på foreldra, og i forhold til namn på jentene og gutane. Eg har ein sosioonomastisk tilnærming til materialet og bruker teoriar frå sosiolingvistikken for å forklare namnebruken. Forholdet mellom tysk og norsk språk og kultur er nær, men den kulturelle og historiske likskapen avvik også mykje på grunn av 2. verdskrig og verknadane av han. I Noreg hadde vi hatt ein oppblomstring av det nasjonale frå 1814, akkurat som i dei tyske statane da dei etter kvart slo seg saman for å bli ein nasjon. Men 2. verdskrig gjorde at det nasjonale i Tyskland fekk fryktelege og negative konsekvensar, og ein såg ei dreiing bort frå det nasjonale i Tyskland etter krigen. I Noreg kan ein seie at det nasjonale fekk ei ny oppblomstring i etterkrigstida. Dette kan ein sjå både i namnebruken i Tyskland og Noreg. I dette spennfeltet er det svært interessant å granske namna i tysk-norske familiar i forhold til etnisitet og eit sosioonomastisk aspekt. Ein kan sjå at kompromissløysingar ofte blir valt, men at det nordiske også i stor grad gjer seg framtreiande. Summary In this master's thesis, I studied names from 1960-1997 in Norway. The material debt first name of children of German-Norwegian parents in Norway born during this period. I have children with a first name in the material. To find parents, I get help from Norwegian Information Technology (NIT) in Tromsø. They chose parents out of information about the country of birth and citizenship of the parents, and the information was chosen from the National Register in Norway. Because of these people’s claims for anonymity in the master's thesis when it concerns the mention of first name, I have only mentioned the first name in the material, as there are four or more children with the same name. I have examined the names in light of gender and ethnicity, both in relation to the relationship between gender and nationality on parents, and in relation to the names of girls and boys. I have a socio-onomastic approach to the material and use theories of sociolinguistics to explain the use of names. The relationship between German and Norwegian language and culture is close, but the cultural and historical likeness also differs from the Second World War and the actions of the war. In Norway we had a blossom of the national of 1814, just like in the Germany, where states settled together to become one nation in the 1800. However, the Second World War led the national in Germany to get frightful and negative consequences, and you could see a turning away from the national in Germany after the war. In Norway, you can say that the nation has a new bloom in the post-war era. This can be seen both in the names in Germany and Norway. It is very interesting to study names in German-Norwegian families in relation to ethnicity and a socio-economic aspect. One can see that compromise solutions are often chosen, but that the Nordic solutions are also largely chosen.