Et ubehagelig mangfold. En studie av mangfold og inkludering som mål for Olafiagangen som offentlig rom på Grønland.

I en tid der byene blir større, tettere og mer befolket, blir offentlige rom stadig aktualisert og trukket frem som en viktig arena for å sikre livskvalitet og mulighet til å delta og være representert i samfunnet. I byer som Oslo, som fører en fortetningspolitikk, er offentlige rom en begrenset og...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Ander, Hannah Eline
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2017
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/60422
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-63065
Description
Summary:I en tid der byene blir større, tettere og mer befolket, blir offentlige rom stadig aktualisert og trukket frem som en viktig arena for å sikre livskvalitet og mulighet til å delta og være representert i samfunnet. I byer som Oslo, som fører en fortetningspolitikk, er offentlige rom en begrenset og ettertraktet ressurs og noe det kan oppstå konflikt over tilgang til. Samtidig er idealet om offentlige rom at de skal være åpne og tilgjengelige for alle. Olafiagangen ligger på Grønland i Oslo, på grensen til Oslos kommersielle sentrum. Både kommunen og private aktører ønsker å utvikle og oppgradere byrommet, som i dag brukes mye av sårbare grupper, som hjemløse, fattige tilreisende, rusbrukere og unge menn som selger cannabis. Oslo kommune ønsker at byens offentlige rom skal være mangfoldige og inkluderende arenaer, og med denne oppgaven undersøker jeg kommunens politikk på og virkemidler for å sikre og skape mangfold og inkludering i offentlige rom. Jeg ser også på hva Olafiagangen kan fortelle om muligheter og utfordringer knyttet til mangfold og inkludering som mål for offentlige rom. Oppgaven er en utforskende casestudie hvor muntlig, tekstlig og observerbar data trianguleres gjennom dybdeintervjuer, observasjoner, og analyse av politiske dokumenter og mediefortellinger. Studien har en kritisk samfunnsgeografisk tilnærming, og teori om den rettferdige byen og retten til byen brukes for å produsere kunnskap om ulikhet og marginalisering, og presentere muligheter for endring. Ved å bygge på Doreen Massey og Henri Lefebvres idéer om rom som relasjonelle og sosiale produkt, viser studien at Olafiagangen er et omstridt offentlig rom og en arena for forhandling om mangfold og inkludering. Olafiagangen utfordrer kommunens visjoner om mangfold og inkludering, særlig på grunn av tilstedeværelsen av typisk uønskede grupper. Studien viser at mangfold kan være utfordrende, og at inklusjon ofte kommer med en ekskluderende bakside. Det blir dermed tydelig at det å utvikle offentlige rom innebærer å veie hensyn og interesser opp mot hverandre, og ta avgjørelser som medfører både inklusjon og eksklusjon. Studien viser også at mangfold og inkludering er verdiladede og komplekse mål som er vanskelig for kommunen å realisere og implementere, både på grunn av en uklar og flerstemt politikk og praksis hos kommunen, og en dominerende markedsrettet logikk i byutviklingen.