Bruk av minoritetsspråklige elevers førstespråk i andrespråksopplæringen -en ressurs for elevenes læringsutbytte?
Norge har siden 1967 vært et immigrasjonsland (Øzerk, 2013). Innvandring og tilflytting gjør skolenes klasserom til en arena satt sammen av elever med blant annet ulike språk, skolebakgrunn og oppvekstsvilkår. Norsk utdanningspolitikk har siden 1967 gjennomgått radikale endringer angående andrespråk...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2017
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/60305 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-62958 |
| Summary: | Norge har siden 1967 vært et immigrasjonsland (Øzerk, 2013). Innvandring og tilflytting gjør skolenes klasserom til en arena satt sammen av elever med blant annet ulike språk, skolebakgrunn og oppvekstsvilkår. Norsk utdanningspolitikk har siden 1967 gjennomgått radikale endringer angående andrespråksopplæring og minoritetsspråklige elever. Opplæringslova (1998), gir elever med et annet førstespråk enn norsk og samisk muligheter for særskilt norskopplæring (SNO), og om nødvendig morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring (Lovdata, 1998, §2-8). Forskning viser at minoritetsspråklige elever presterer dårligere, oppnår signifikant lavere resultater enn majoritetselever (Hvistendahl og Roe, 2004), samt dropper ut av videregående skole og velger ikke å utdanne seg på et høyere nivå (Pettersen og Østbye, 2013). Forskning viser at det er mulig å overføre ferdigheter lært på et førstespråk til et andrespråk (Lervåg og Melbye-Lervåg, 2011). Jeg ønsker derfor å se nærmere på om elevenes bruk av førstespråk i andrespråksopplæringen kan benyttes i større grad. Problemstillingen for oppgaven lyder som følger: På hvilke måter trekker andrespråksundervisning i en mottaksklasse på mellomtrinnet veksler på barn og unges lese- og skrivekompetanse på førstespråket? For å svare på problemstillingen har jeg benyttet meg av en kvalitativ forskningsmetode. Designet på min studie er en kasusstudie. Selv om kasusstudier tidligere ble sett på som lite relevante og valide i forskningssammenheng, blir kasusstudier i dag benyttet som et viktig og verdifullt forskningsdesign, særlig innenfor skole- og utdanning (Barone, 2011). Jeg har valgt å benytte to datainnsamlingsverktøy innenfor kvalitativ forskning: deltagende observasjon og semi-strukturert intervju. For å øke validiteten på studien min har jeg valgt å triangulere dataen som ble samlet inn. Dette ble gjort gjennom intervju med en lærer, fire elever og deltagende observasjon. Funn viser at andrespråksundervisning i en mottaksklasse trekker flere veksler på elevenes lese- og skrivekompetanse på førstespråket. Mottaksklassens lærer, Anna, benytter seg av elevenes kompetanse på førstespråk på mange ulike måter i undervisningen. Anna viser til språkets sosiale og kommunikative side, og viktigheten av å være muntlig aktiv. Hun gir derfor elevene mulighet til å fortelle og tolke for hverandre om noe er uklart, eller om det er noe de ønsker å si, men ikke klarer å uttrykke på norsk. Elever med samme førstespråk kan da hjelpe hverandre med å oppklare uklarheter eller støtte hverandre i kommunikasjon med andre. I lesing gir Anna lesetekster på elevenes førstespråk slik at de kan få en førforståelse for teksten før den leses på norsk. I tillegg legger Anna vekt på innlæring av ord- og begrepsinnhold, for å gi elevene en metaspråklig forståelse for de ordene og begrepene som benyttes innenfor ulike fag- og undervisningstema. I skriving viser Anna oppmerksomhet, i form av nysgjerrighet og engasjement, til elever som benytter seg av førstespråket under skriving. Gjennom en slik bruk av elevenes førstespråk samsvarer Annas undervisning og pedagogiske tilnærminger på mange måter med et translanguaging-perspektiv. Dette perspektivet legger vekt på hele repertoaret av språk en flerspråklig elev har. Translanguaging-perspektivet gir eleven mulighet til å benytte elementer fra alle språkene sine slik at han eller hun kan kommunisere med andre og ta i bruk det akademiske språket på best mulig måte. Det vil være behov for forskning som kan belyse hvilke læringseffekter et translanguaging-perspektiv gir, både etter kort tids bruk og etter flere års bruk. Det vil også være spennende å se nærmere på om en translanguaging-pedagogikk kan være med på å løfte minoritetsspråklige elevers skoleprestasjoner og resultater. Mitt bidrag til forskningsfeltet gir en liten innsikt i hvordan elever i en mottaksklasse benytter seg av førstespråklige ferdigheter i en andrespråksopplæring, og hvordan en lærer gjennom bruk av elevenes førstespråklige ferdigheter tilnærmer seg en translanguaging-pedagogikk i praksis. |
|---|