Organohalogen contaminants in the Antarctic top predator, south polar skua (Catharacta maccormicki): levels and patterns, relationship to dietary descriptors and change over the past decade

• Main Author: Midthaug, Hilde Karin
• Format: Master Thesis
• Language: English
• Published: 2017
• Subjects: PFASs; Stable isotopes; HCB; PBDEs; Mirex; Antarctica; South polar skua; OHCs; Antarctic; Dronning Maud Land; Svarthamaren; The Antarctic; Antarc*; Antarktis*; Catharacta maccormicki; Stercorarius skua; Thalassoica antarctica; Storjo
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/59236; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-61923

Risiko knyttet til eksponering av miljøgifter i det antarktiske økosystemet har blitt vurdert som lav, og som følge av dette har studier som omhandler organohalogene miljøgifter (OHC) i det Antarktiske dyrelivet vært fåtallig. Det har nylig blitt vist at sørjo (Catharacta maccormicki) har de høyeste nivåene av biomagnifiserende miljøgifter blant Antarktiske sjøfugler, og denne studien kvantifiserer OHC nivå i sørjo blod, og evaluerer assosiasjoner mellom miljøgifter, diett, trofisk nivå og biologiske variabler. Studien undersøker også tidsmessig variasjon av organoklorerte miljøgifter ved å sammenligne nivåer med tidligere data fra samme koloni, innsamlet for over et tiår tidligere, og mellom hemisfærene ved å sammenligne med en fylogenetisk lik art, Storjo (Stercorarius skua). Blod og biometriske målinger ble innsamlet fra sørjo under hekkeperioden i 2013/2014 ved Svarthamaren, Dronning Maud Land, Antarktis. Blod ble analysert for totalt 87 OHC, hvorav 41 var tilstrekkelig kvantifisert (dvs. over LOD og over 75% av prøvene), inkludert klorerte, bromerte og fluorerte forbindelser. Diett beskrivelser, stabile isotop ratioer mellom karbon (13C/12C; d13C) og nitrogen (15N/14N; d15N) i blod, ble kvantifisert for å bestemme henholdsvis karbonkilde og relativ trofisk posisjon i hekkesesongen. Mirex (8484 ng/g lw) og HCB (3561 ng/g lw) dominerte, og nivåene var høyere i sørjo enn i andre Antarktis sjøfugl ved tilsvarende økologiske nisjer, samt 1.4 til 20 ganger høyere enn nivåer rapportert for storjo fra Nord Atlanteren, avhengig av hekke koloni og lokal diett. ΣPCBs i sørjo var 4- 41 ganger lavere enn de som ble funnet i storjo, avhengig av hekke koloni og diett. I 2013/2014 hadde sørjo med lavere kondisjon (BCI) høyere konsentrasjon av OHCs, sørjo samplet senere i hekke perioden hadde høyere konsentrasjon av PFASs og lavere proporsjon av PCBs og PBDEs. Det var ingen signifikante sammenhenger mellom OHC, trofisk posisjon eller diett i hekkesesongen på grunn av lav varians i d13C og d15N innen populasjonen. Men det er også mulig at andre faktorene, som for eksempel migrasjon, vinter habitat og føde nord for Antarktis konvergens har en effekt på forekomst av miljøgifter i sørjo. Nivåer av OC var signifikant høyere i sørjo fra 2013/2014 sammenlignet med 2001/2002 for de fleste miljøgiftene. ΣPCBs, Mirex og HCB økte med henholdsvis 105%, 40% og 60% fra 2001/2002 til 2103/2014. Ratioene av Mirex/ΣPCB og Mirex/HCB gikk ned i løpet av tiåret, noe som tyder på at Mirex-nivåene er i ferd med å stabilisere seg med muligens lavere nivåer i fremtidig overvåkning av denne arten. Fremtidige studier bør belyse effekten av vinterområder og diett, samt effekten av miljøgift i Antarktis Petrel (Thalassoica Antarctica), den viktigste næringskilden til sørjo i hekkesesongen ved Svarthamaren.