Fangsthyttenes arkeologiske fortid
Dette arbeidet baserer seg på arkeologiske og skriftlige kilder om fangsthyttene fra den norske overvintringsfangsten på Svalbard i perioden 1822- 1973. Basert på analyser av dette kildegrunnlaget er målet med oppgaven å diskutere hvordan ulike arkeologiske tidsperspektiv kan brukes for å skape en f...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2017
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/58846 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-61512 |
| Summary: | Dette arbeidet baserer seg på arkeologiske og skriftlige kilder om fangsthyttene fra den norske overvintringsfangsten på Svalbard i perioden 1822- 1973. Basert på analyser av dette kildegrunnlaget er målet med oppgaven å diskutere hvordan ulike arkeologiske tidsperspektiv kan brukes for å skape en forståelse av fortiden. I et arkeologisk perspektiv kan kildegrunnlaget tolkes som rester etter et fangstsamfunn over 150 år. En slik tilnærming produserer en ny type data og har potensiale for å øke vår kunnskap om fangsthyttene på Svalbard. Først og fremst skaper en slik tilnærming en mulighet til å undersøke innhold og relevans av arkeologiske faser. Gjennom en synkron analyse, der det arkeologiske kildematerialet blir behandlet i en tidløs kontinuitet, legger fangsthyttenes geografiske plassering, ressursgrunnlag og tetthet grunnlaget for en sammenligning og diskusjon basert på et langt tidsperspektiv. I den diakrone analysen, som både omfatter arkeologiske og skriftlige kilder, er tidsperspektivet forstått i en finere oppløsning, noe som skaper en tidshistorisk lengde og dybde. Dette gjør det mulig å vise hvordan forståelsen av tiden bidrar til å konstruere en forståelse av en fortiden. På denne måten kan dette arbeidet beskrives som et arkeologisk metodisk eksperiment om tid, demonstrert gjennom fangsthyttene fra norsk overvintringsfangst på Svalbard. |
|---|