Å gjøre data av dagbok: En komparativ erfaringsanalyse om oppvekst i det moderne Kina

De siste tiårene har Kina gjennomgått omfattende sosiale, politiske og økonomiske endringer. I et land som tidligere har blitt betraktet som kommunistisk har kjennetegn som individualisme, kompetanse og konkurranse vokst frem i rekordtid. I sentrum av denne prosessen står barna av den nye urbane mid...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Fredriksen, Sunniva Nilsen
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2017
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/58688
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-61387
Description
Summary:De siste tiårene har Kina gjennomgått omfattende sosiale, politiske og økonomiske endringer. I et land som tidligere har blitt betraktet som kommunistisk har kjennetegn som individualisme, kompetanse og konkurranse vokst frem i rekordtid. I sentrum av denne prosessen står barna av den nye urbane middelklassen. Det kan tenkes at nye kjennetegn ved det moderne kinesiske samfunn har betydning for hvordan de praktisere oppvekst. Det er dette som er bakteppe for denne masteroppgaven. Med et komparativt perspektiv presenterer jeg mine opplevelser fra å ha bodd isolert i det kinesiske samfunn som syttenåring. Oppgaven baserer seg på tre ulike kilder til datamateriale. Primærkilden er min egen dagbok fra et utvekslingsår på en kinesisk videregående skole vest i Beijing i skoleåret 2009/2010. Problemstillingen er todelt. Den første problemstillingen er: hva kan en norsk tenåringsdagbok fortelle om det å være ung i Kina? Den andre problemstillingen er kontekstspesifikk: Hvordan er det å vokse opp i det moderne Kina? Det handler om å jobbe frem en metode som kan generere kunnskap om oppvekst i Kina gjennom å utvikle en analysemodell hvor en kan gjøre bruk av flere datasett i en samlet analyse. Som støttemateriale har jeg kvalitative intervjuer utført av min hovedveileder Randi Wærdahl. I 2006 var Wærdahl på et 6 måneders langt feltarbeid i Beijing hvor hun intervjuet flere kinesiske barn og deres foreldre om barnas hverdagsliv og forventninger om fremtiden. Jeg har også tatt i bruk Ungdataundersøkelser. Jeg bruker både den nasjonale rapporten fra perioden 2010-2012, samt lokale resultater fra Hammerfest i 2011, min hjemkommune. Intervjuene og resultater fra ungdataundersøkelsene skal bidra til å kontekstualisere mine erfaringer og skape et bredere og tryggere sammenligningsgrunnlag. Som syttenåring sammenlignet jeg konstant med livet mitt i Norge. Fremmedheten jeg forteller om i dagboken skal brukes som et vitenskapelig grep for å forstå det kinesiske samfunn. Med hverdagslivet som utgangspunkt har formålet vært forstå noe som ligger under og ut over det hverdagslige. Hverdagslivet preger, men blir også blir preget av samfunnsstrukturen. Metoden som utvikles i denne oppgaven er et samarbeid mellom meg og veilederen min Randi Wærdahl. Vi har valgt å kalle metoden Komparativ Erfaringsanalyse. En komparativ erfaringsanalyse muliggjør bruk av de tre datamaterialene, samtidig som vi tar i bruk minnearbeid fra tidligere erfaringer fra opphold i Kina. Vi bruker minnearbeid som innfallsvinkel og et utgangspunkt for metoden og analysemodellen. Vi har under arbeidet med metoden hatt flere sesjoner med samtaler om erfaringene våre fra Kina hvor minner møtes, og gjennom disse treffer vi på gjenkjennelse og kontrast i våre erfaringer ved det kinesiske og det norske. Slik utviklet vi ledetemaer om oppvekst i Kina som ble tatt med videre til analysen. Gjennom å sammenligne disse dataene har vi lært at oppveksten i Kina og i Norge innebærer ulike former for kontroll og disiplinering. Kinesiske foreldre tilrettelegger for en barndom som skal forberede til voksenlivet. Den norske barndommen er i større grad formet av en antakelse om at barndommen skal fylle behovet for sosial omgang og omsorg. Dette utartet seg for min del i form av en streng kontroll på hvilke fysiske områder jeg hadde tilgang til og en hard regi når det kom til skole. Jeg opplevde å få fratatt en frihet jeg nettopp hadde blitt tildelt som tenåring. Vi lærer også at familie er viktig både i Kina og i Norge, men at familiene i Kina er mer avhengige av barna for å vedlikeholde den sosiale mobilitetene. I Norge er barndommen i større grad beskyttet på grunn av det omfattende velferdssystemet. Oppveksten i Kina er like preget av fortiden som forventinger om fremtiden. I en fusjon mellom det nye og det gamle vokser nye sosiale mønstre frem. Jenter og kvinners posisjon har bedret seg som et resultat av ettbarnspolitikken og moderne kjønnsrollemønster vokser frem. Generasjonsforpliktelsene får også nye impulser når den kinesiske foreldregenerasjonen får midler til å spare til fremtiden. Gjennom dimensjonen hverdagsliv – samfunn kan forskjeller forklares og komparasjonen mellom Norge og Kina er spennende. Det er to svært ulike land med et vidt forskjellig historisk og politisk utgangspunkt. Kina spiller en sentral rolle i verdenssamfunnet og kunnskap om de nye forholdene er prekære. Jeg håper min dagbok kan være en liten brikke i forståelsen av oppvekst i det moderne Kina, men også en tydeliggjøring av personlige dokumenter som gjenstand for analyse.