"Det vitenskapelige arbeidet på "Maud"-ekspedisjonen i årene 1922 til 1925" - Suksessfaktorene bak en forskningsbragd
De norske polarekspedisjonene fra 1889 til 1926 bidro til å forandre nordmenns selvbilde. Temaet for denne oppgaven er Roald Amundsens ekspedisjon med polarskipet ”Maud”, som offisielt varte fra 1918 til 1925. Oppgaven undersøker hvilke forutsetninger som lå bak det oseanografiske forskningsarbeidet...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2016
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/51312 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-54761 |
| Summary: | De norske polarekspedisjonene fra 1889 til 1926 bidro til å forandre nordmenns selvbilde. Temaet for denne oppgaven er Roald Amundsens ekspedisjon med polarskipet ”Maud”, som offisielt varte fra 1918 til 1925. Oppgaven undersøker hvilke forutsetninger som lå bak det oseanografiske forskningsarbeidet som ble utført i årene1922 til 1925. Det er et studium som forklarer hva som gjorde utførelsen av forskningsarbeidet mulig. Ekspedisjonen har siden dens avslutning blitt regnet som en mislykket ferd. Skipet klarte aldri å drive over Polhavet, men den geofysiske datainnsamlingen viste seg i ettertid å være svært viktig. Harald Ulrik Sverdrups bearbeiding bidro til å forandre forståelsen av hvordan tidevannet oppfører seg på den nordlige halvkule. I oppgaven argumenteres det for tre særskilte forutsetninger for hva som gjorde det mulig at ”Maud”-ekspedisjonen kunne regnes som en vitenskapelig suksess. I oppgaven understreker jeg at en viktig forutsetning for det oseanografiske forskningsarbeidet, var et skip som kunne transportere mannskapet til et nærmest utilgjengelig feltområde. Med det spesialkonstruerte polarskipet ”Maud” hadde ekspedisjonen et skip med helt spesielle egenskaper under press i drivisen. Skipet ble presset opp på isen og fungerte derfor som en drivende vitenskapelig observasjonsplattform i store deler av de tre årene. I havforskning er instrumenter forskernes viktigste redskaper for å samle inn data. Ekspedisjonen hadde både i 1918 og 1922 de beste instrumentene med seg. Etter kort tid viste enkelte av disse seg å fungere dårlig under ekstreme forhold. I oppgaven hevder jeg blant annet at ekspedisjonens suksess var avhengig av dens evne til å tilpasse seg slike omstendigheter. Jeg har understreket viktigheten av å kunne konstruere nye instrumenter. Det gode samarbeidet over tre år i drivisen var en nøkkelfaktor. På grunn av struktur og faste rutiner for arbeid, måltider og fritid lyktes ekspedisjonen å holde moralen og motivasjonen oppe i perioder med dystre utsikter. |
|---|