I tradisjon tro; Ideologisk kontinuitet i sosiopolitisk samtid av Islands tidligste kirker
Vår tradisjonelle historieskrivning forteller at det islandske folk i 999/1000 AD. vedtar å innføre kristendommen i sitt samfunn. Med den nye skikk følger da med tiden også kravet om et nytt kultisk rom for den religiøse utøvelse, slik den institusjonelle kristne kirke setter som universell standard...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian |
| Published: |
2014
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/40786 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-45512 |
| Summary: | Vår tradisjonelle historieskrivning forteller at det islandske folk i 999/1000 AD. vedtar å innføre kristendommen i sitt samfunn. Med den nye skikk følger da med tiden også kravet om et nytt kultisk rom for den religiøse utøvelse, slik den institusjonelle kristne kirke setter som universell standard. I den følgende tid bygges dermed mange kirker over hele Island. Den akademiske diskurs vedrørende de tidligste islandske kirkenes virke og institusjonens omfang, har lenge vedvart. Dagens forskere ser seg noen lunde enige i at innen det 11. århundre er kirkebygget etablert over hele øya. Likevel er det noe større usikkerhet og uenighet vedrørende hvilken faktisk funksjon de tidligste kirkene hadde. I denne avhandlingen rettes søkelys mot disse tidligste kirkene og den kirkelige institusjonelle etableringen på Island. Det historiske møtepunkt ved førkristen tid og tidlig middelalder i 999/1000 AD. bygger nettopp på innføringen av en ny religion, en ny skikk, innad det islandske samfunn. Likevel er det viktig å anerkjenne hvordan tradisjoner i en overgangstid kommer til utrykk, hvor kristendommens nye ideer fungerte både med og mot de allerede etablerte ideologiske grunnmurer. Det islandske samfunn kan på mange måter analyseres som et ungt samfunn ved inngangen til det 11. århundre, hvor politisk ustabilitet og lokal maktkamp kjennetegner samtiden. Samtidig må de vedvarende tradisjoner og den ideologiske arven fra det skandinaviske fastland anerkjennes, slik det videreføres av øyas tidligste bosettere fra og med det 9. århundre. Dette danner grunnlag for den sosiopolitiske struktur ved kristning. På bakgrunn av dette må et analytisk perspektiv understreke tiden frem mot kristning av det islandske samfunn, ikke fra og med kirkebyggets oppkomst. Den etablerte forskningsdebatten viser lite interesse for tiden før 999/1000 AD. Det er denne periode jeg ønsker å fremheve i denne avhandlingen, da jeg mener dette er et avgjørende aspekt for analysens metodiske utgangspunkt. Middelalderens kirker på Island finnes alltid i relasjon til et privat gårdsbruk hvor et religiøst utrykk finner sin rette plassering, i tradisjon tro. Det eksisterer et sterkt bånd mellom den sekulære maktelite og kirkebygget, og i denne relasjon finnes ideologiske strukturer med rot i en tydelig kognitiv tradisjon. Jeg vil i denne avhandling argumentere for at å bygge kirke på Island på 1000-tallet ikke er utrykk for nye ideer i brudd med de gamle. Dette bygget representerer et ekko av tradisjon og etablert ideologi, slik det utfolder seg i den sosiopolitiske samtid. Som illustrerende for min tese vil jeg nærmere undersøke et bestemt område nord på Island. Skagafjörður kjennetegnes i den kirkeinstitusjonelle sammenheng som nord-Islands senter, da Hólar bispedømme etableres her i 1106 AD. Ved analyse av den sosiopolitiske situasjonen i Skagafjörður frem mot kristning, og videre mot opprettelsen av Hólar, vil jeg forsøke å vise hvordan innføringen av kirken og kirkeinstitusjonen på Island må analyseres og anerkjennes på bakgrunn av den lokale islandske sosiopolitiske situasjon. I den nordeuropeiske sammenheng gir dette et helt eget ideologiske utgangspunkt for det islandske samfunn, som former denne særegne kristningsprosessen på øya i vest. |
|---|