Rettigheter til laksefisket i Reisaelva
Emnet for oppgaven er rettigheter til laksefisket i Reisaelva. Hovedregelen etter bakgrunnsretten er at grunneieren har eneretten til fisket, men unntak kan følge av blant annet alders tids bruk og sedvane. Beboerne innenfor visse grenser i Nordreisa har i dag rett til å fiske i Reisaelva. Hvordan h...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian |
| Published: |
2013
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/38611 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-41979 |
| Summary: | Emnet for oppgaven er rettigheter til laksefisket i Reisaelva. Hovedregelen etter bakgrunnsretten er at grunneieren har eneretten til fisket, men unntak kan følge av blant annet alders tids bruk og sedvane. Beboerne innenfor visse grenser i Nordreisa har i dag rett til å fiske i Reisaelva. Hvordan har denne rettigheten oppstått og utviklet seg? Det er problemstillingen i oppgaven. Utviklingen av beboernes rettigheter blir studert fra 1893 til 2013. Starttidspunktet er valgt fordi det da ble avsagt en dom fra Trondhjem overrett som prejudisielt tok stilling til flere sider av rettighetene til laksefisket i Reisaelva. Behandlingen er konsentrert rundt tre hovedspørsmål: hvem er rettighetssubjekt, hva er grunnlaget for beboernes fiskerett, og hva er innholdet og omfanget av deres rettigheter? I tillegg er det et fokus på hvilke faktorer som har vært sentrale for utviklingen av rettighetene. Rettighetene studeres således i et historisk perspektiv. Fremstillingen er delt i tre tidspunkter/perioder. Den første delen (kapittel 2) tar for seg situasjonen i 1893 med utgangspunkt i Trondhjem overretts dom av 15. mai 1893. Retten kom i denne saken til at en husmann i Reisa måtte frifinnes for ulovlig fiske på statens grunn fordi han hadde rett til å fiske i elva. Den andre delen ser på perioden fra 1893 til 1995. En del underrettspraksis om fiskerettighetene i Reisaelva bli behandlet, i tillegg til andre forhold som belyser hvordan fisket ble utøvd og hvilke rettsoppfatninger som rådet i området. Fra 1989 til 1995 verserte det en jordskiftesak om fisket i elva. I 1991 avsa jordskifteretten to dommer som tok stilling til omfanget av beboernes rettigheter. Den nærmere avgrensningen av kretsen av de fiskeberettigede ble også avgjort ved disse dommene. Den tredje delen tar for seg bruksordningen etter jordskiftesaken, utviklingen fra 1995 til 2013 og jordskiftesaken i 2013. I denne saken ble det vedtatt en ny bruskordning for elva. I oppgaven konluderes det med følgende: Hvem som nyter godt av fiskeretten, og omfanget av beboernes rettigheter, har vært avklart siden 1991. Når det gjelder grunnlaget for beboernes rettigheter, er konklusjonen at dette kan følge av lokal sedvane. Den viktigste faktoren for etableringen og utviklingen av beboernes rettigheter er Trondhjem overretts dom av 15. mai 1893. En straffesak har dermed fått avgjørende betydning for et privat rettsforhold. |
|---|