Rekruttering til direktørstillinger i det private næringslivet i Norge. : Betydningen av valg av utdanningsinstitusjon for siviløkonomenes oppnåelse av direktørstillinger

• Main Author: Tkachenko, Olena
• Other Authors: Arne Mastekaasa, Nicolai Borgen (biveileder)
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2013
• Subjects: VDP::220; Bodø; Skille; Nord-Norge
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/36343; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37445

Denne oppgave er en kvantitativ studie som tar sikte på å forklare hvorvidt valg av høyere utdanningsinstitusjon er av betydning for siviløkonomenes oppnåelse av direktørstillinger i bedrifter i privat sektor. Temaet er lite utforsket i norsk sammenheng. En rekke internasjonale studier viser imidlertid at utdanning ved de eldste og mest selektive utdanningsinstitusjonene gir flere fordeler i arbeidslivet enn tilsvarende utdanning fra ikke-elitestudiesteder. Hensikten med denne oppgaven er dermed å utvide vår kunnskap om rekrutteringsprosessene til direktørstillinger i næringslivet og kartlegge hvorvidt, og i så måte hvordan, valg av utdanningsinstitusjon påvirker siviløkonomenes karrieresuksess. Oppgavens problemstilling består av to spørsmål: Hvilken betydning har valg av utdanningsinstitusjon for oppnåelsen av direktørstillinger i næringslivet for siviløkonomer med utdanning fra NHH, BI, HHB og UiA? Hvilken betydning har egenskaper ved etterspørsels- og tilbudsside i arbeidsmarkedet for rekrutteringen av siviløkonomkandidater fra NHH, BI, HHB/UiA til direktørstillinger i privat sektor? Eksamenspapirer fra eliteutdanningsinstitusjoner øker avgangskandidatenes karrieresuksess i større grad enn tilsvarende utdanning fra andre studiesteder (Kingston & Lewis 1990). Problemstillingen som omhandler spørsmålet om sammenhengen mellom valg av utdanningsinstitusjon og karrieresuksess er sjeldent tatt opp i norsk forskning. Flere studier omtaler siviløkonomutdanningen fra Norges Handelshøyskole som den eneste eliteutdanningen i Norge, uten at det er utført systematiske undersøkelser som sammenligner ulike utdanningsinstitusjoner. Denne oppgaven bidrar dermed med kunnskap om hvorvidt utdanning fra forskjellige utdanningsinstitusjoner gir ulik sannsynlighet for å være i direktørstillinger i norsk næringsliv. For å svare på oppgavens forskningsspørsmål benyttes det datamateriale om personer med siviløkonomutdanningen tatt ved Norges Handelshøyskole, Handelshøyskolen BI, Universitetet i Agder og Handelshøyskolen i Bodø. Tilbuds- og etterspørselsteorier for arbeidsmarkedet og sosial nettverksteori utgjør det teoretiske rammeverket for oppgaven. Følgende økonomiske og sosiologiske teorier anvendes i fortolkningen og analysen av datamaterialet: humankapitalteorien, screenings- og signaliseringsteorien, teori om sosial kapital og sosiale nettverk og homososial reproduksjon. Oppgavens datamateriale er hentet fra prosjektet «Educational Careers: Transition, Attainment and Qualifications to Work». Grunnlag for analyser er flere registre fra SSB som er koblet sammen ved hjelp av spss. Direktørstillingene defineres på bakgrunn av yrkeskoder i SSBs yrkesklassifiseringen. Binær logistisk regresjonsanalysen benyttes som metode for analyser av oppgavens datamateriale. Separate regresjonsanalysene foretas for hver utdanningsinstitusjon med hensikten å undersøke hvorvidt egenskaper ved etterspørsels- og tilbudssiden har ulik betydning for rekruttering av siviløkonomer fra NHH, BI og UiA/HHB til direktørstillinger i næringslivet. Resultatene av regresjonsanalysene tolkes i lys av flere sosiologiske og økonomiske teorier. Oppgaven tar et utgangspunkt i et segmentert arbeidsmarked med tilbuds- og etterspørselssiden. Arbeidssøkeres handlinger forklares ut i fra teorier om humankapital, signalisering og sosial kapital. Teorier om screening og homososial reproduksjon tar for seg arbeidsgiveres beslutninger under ansettelsesprosesser. Granovetters teori om betydningen av sosiale nettverk og svake bånd i jobbsøk er sosiologisk bidrag som brukes i oppgaven for å forstå hvordan valg av utdanningsinstitusjon påvirker rekrutteringen av siviløkonomer til direktørstillinger. Resultatene av regresjonsanalyser viser at sannsynligheten for å oppnå direktørstillinger er høyere for siviløkonomer med utdanning fra NHH og BI enn for personer med tilsvarende utdanning fra HHB og UiA. Skille mellom avgangskandidatene går hovedsakelig mellom BI og NHH på den ene siden og UiA og HHB på den andre. T-test av differansen mellom koeffisientene viser at det ikke er forskjeller mellom NHH og BI og mellom UiA og HHB med hensyn til oppnåelsen av direktørstillinger. Separate regresjonsanalysene indikerer at kjønn, alder, tid siden avsluttet utdanning, sosial og geografisk bakgrunn ikke har forskjellig betydning for avgangskandidater fra BI, NHH og UiA/HHB i deres rekruttering til direktørstillinger i næringslivet. Sannsynligheten for å være direktør er størst i Hordaland og Nord-Norge for avgangskandidater fra UiA/HHB enn for siviløkonomer fra BI. Sannsynlighet for å være i direktørstillinger i bedrifter i varehandel og reparasjon av motorvogner er større for avgangskandidater fra BI enn for siviløkonomer fra HHB/UiA. For siviløkonomer utdannet ved UiA/HHB er det større mulighet for å inneha direktørposisjoner i bedrifter i transport og lagringsnæringen sammenlignet med BI´s siviløkonomkandidater. Det er imidlertid stor statistisk usikkerhet som er knyttet til fortolkning av koeffisienter for næring og arbeidsstedsregion. Analysene indikerer likevel at egenskaper ved etterspørselssiden påvirker hvilke avgangskandidater som rekrutteres til direktørstillinger i hvilke sektorer og landsdeler. Analysene viser at kvinnelige siviløkonomer har lavere sannsynlighet for å være i direktørstillinger enn menn med tilsvarende utdanning. Videre tyder resultatene at sosial bakgrunn, i form av foreldrenes utdanning og inntekt, ikke påvirker rekrutteringen av siviløkonomer til ledende posisjoner i bedrifter i privat sektor. Siviløkonomer har ikke ulikt utbytte av sin geografiske bakgrunn når det gjelder oppnåelsen av direktørstillinger. Arbeidsstedsregion og næring påvirker sannsynligheten for å være direktør i næringslivet.