Snøhettas ikon på Helgelandskysten : En prosessuell og arkitekturhistorisk analyse av Petter Dass-museet
Det norske arkitektkontoret Snøhetta har tegnet Petter Dass-museet (2001–2007) i Nord-Norge for Alstahaug kommune. Avhandlingens hovedproblemstilling er å forklare den særegne utformingen av Petter Dass-museet ved å undersøke byggeoppdrag og betingelser, sett i sammenheng med arkitektenes teamwork s...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2013
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/35948 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37061 |
| Summary: | Det norske arkitektkontoret Snøhetta har tegnet Petter Dass-museet (2001–2007) i Nord-Norge for Alstahaug kommune. Avhandlingens hovedproblemstilling er å forklare den særegne utformingen av Petter Dass-museet ved å undersøke byggeoppdrag og betingelser, sett i sammenheng med arkitektenes teamwork som arbeidsmetode, deres humane og landskapsmessige tilnærming og samtidens eksperimentelle søken etter en ikonisk arkitektur. Kartlegging av planleggingsprosessen har stått sentralt og omhandler kommunens initiativ og behov for et nybygg. Signalbygg og ikonisk arkitektur tegnet av internasjonale stjernearkitekter og popularisering av museer via arkitekturen er fra slutten av 1990-tallet nye tendenser i museumstypologien. Hvordan ideene bak og utformingen av Petter Dass-museet forholder seg til en slik museumskontekst, og hvorvidt det var en bevisst strategi av kommunen å velge nettopp Snøhetta blir belyst i avhandlingen. Snøhettas prosessuelle arbeid med prosjektet avdekkes. En vesentlig faktor i arkitektenes idéprosess er en utstrakt teamkultur og medarbeidere med ulik kompetanse. Undersøkelsen gir svar på hvordan Snøhetta prosessuelt arbeidet gjennom stadiene idékonsept, skisseprosjekt og forprosjekt i utarbeidelsen av Petter Dass-museet. En landskapssituasjon og tomt på et historisk fredet tun bestående av en middelalderkirke fra 1200-tallet og en prestegård fra slutten av 1700-tallet var vesentlige betingelser arkitektene måtte ta hensyn til. Avhandlingen forsøker å vise hva som kan ligge bak arkitektenes tradisjon for å vektlegge kontekst og landskap, naturen og naturen i mennesket. Selve bygningsformen i dette prosjektet som følger naturens linjer og glir inn i naturen ved selv å illudere natur, assosieres med landkunst. Den sosiale og humane tilnærmingen til prosjekter blir sett i sammenheng med den nordiske, humanistiske arkitekturarven etter arkitekter som Alvar Aalto, Ralph Erskine og Christian Norberg-Schulz. Snøhettas formale uttrykk er sammensatt av flere særtrekk som til sammen utgjør ikonet. Formen er enkel før kontrast og symbolikk tilsettes. Snøhettas arkitektur er formet ut fra de samme ideer og metoder som samtidens internasjonale ikoniske arkitektur. Snøhetta har imidlertid tradisjon for lave og horisontale ikoner. Den ikoniske arkitekturen har ofte bakgrunn i sosialpolitiske betingelser der byggets form leses som en viktig del av byggets funksjon, slik også i dette prosjektet. Petter Dass-museet er formet ut fra arkitektenes evne til å fange tidsånden, og oppdragsgiverens forståelse av ikonets rolle for stedsstrategien. |
|---|