Fritekne eller utelatne? : fritaksregelen etter §3-6 i forskrift til opplæringslova : ein studie av kva sidemålsundervisning fritakselevane får, og kva implikasjonar fritaket kan ha for den ordinære sidemålsundervisninga på ungdomsskulen

Det overordna temaet for avhandlinga er nynorsk som sidemål på ungdomsskulen. Meir spesifikt blir fritaksregelen i forskrift for opplæringslova §3-6 undersøkt. Denne gir alle som har andre morsmål enn norsk, samisk, finsk og teiknspråk rett til fritak for vurdering i sidemål. I grunnskulen i Oslo i...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Talsethagen, Astrid Syse
Other Authors: Geirr Wiggen
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Nynorsk
Published: 2008
Subjects:
Bak
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/32397
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-21166
Description
Summary:Det overordna temaet for avhandlinga er nynorsk som sidemål på ungdomsskulen. Meir spesifikt blir fritaksregelen i forskrift for opplæringslova §3-6 undersøkt. Denne gir alle som har andre morsmål enn norsk, samisk, finsk og teiknspråk rett til fritak for vurdering i sidemål. I grunnskulen i Oslo i dag utgjer denne gruppa 38 % av elevmassen. Undersøkinga tek sikte på å avdekkje kva haldningar lærarar i Oslo har til regelen, kva sidemålsundervisning fritakselevane får, og kva implikasjonar fritaksregelen eventuelt kan ha for den ordinære sidemålsundervisninga. Avhandlinga tek eit induktivt utgangspunkt der siktemålet er å innhente informasjon om eit område som er lite vitskapeleg undersøkt per i dag. Empiriinnsamlinga er basert på ei metodetriangulering. Den metodiske tilnærminga til empirien er då både kvantitativ, i form av ei spørjeundersøking distribuert til alle norsklærarane på ungdomsskulen i Oslo, og kvalitativ, i form av djupintervju med fem lærarar. Empirien som avhandlinga er basert på, viser at dei negative implikasjonane og konsekvensane av fritaksregelen ser ut til å overskugge dei positive ringverknadane regelen eventuelt kan ha for dei elevane som blir fritekne. Grunnane til dette er både knytt til det formelle innhaldet i fritaksparagrafen, og til korleis regelen blir praktisert i skulen. Dei negative implikasjonane er mellom anna at dei ordinære elevane får lågare motivasjon til å arbeide med sidemålet sitt og endå sterkare negative haldningar til nynorskbruk og nynorskbrukarar. I tillegg viser undersøkinga også at fleire av dei som blir fritekne frå vurdering i sidemål, også blir fritekne frå opplæringa. Dette får som konsekvens at mange blir utelatne frå viktig kulturell og språkleg læring. Når elevar ser kor lett det er å få dette fritaket, blir i tillegg legitimiteten til den nynorske målforma lettare undergreven. Sjølv om intensjonen bak fritaksregelen er å tilpasse opplæringa best mogeleg dei reelle føresetnadene til minoritetsspråklege elevar, ser fritaket likevel ut til å vere meir knytt til faktorar som språkleg bakgrunn og etnisitet. Det er ingen nødvendig samanheng mellom slike faktorar og om/i kva grad elevane treng fritak. Undersøkinga viser at både fritaksregelen og praktiseringa av den bør setjast både på den politiske og didaktiske dagsorden.