SMS-norsk : en undersøkelse av norske elevers språkbevissthet i og utenfor klasserommet

• Main Author: Valberg, Marthe Edvardsen
• Other Authors: Svein Lie
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2009
• Subjects: VDP::018; Overgangen; Nordland
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/26833; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-24311

Denne masteroppgava retter søkelyset mot elevens skriftspråk, og søker svar på hvorvidt dette er påvirka av SMS-norsk. Svaret fant jeg ved å sammenlikne elevens skriftspråk i og utenfor klasserommet. Undersøkelsene mine er gjort på bakgrunn av en spørreundersøkelse om elevens bevissthet rundt egen skriving, og en elevtekstanalyse. I tillegg har jeg har sett nærmere på SMS-eksempler fra elevene selv. Resultatet av spørreundersøkelsen sammenliknes med elevteksten, og kartlegger dermed sammenhengen mellom det eleven sier og det eleven gjør. SMS-eksemplene fra eleven blir sammenlikna med SMS-trekkene funnet i elevteksten. Det som skiller denne avhandlinga fra andre undersøkelser som omhandler SMS-norsk, er at jeg sammenlikner elevtekst, SMS-eksempel og spørreundersøkelse fra samme informant. Dermed kan jeg si noe mer konkret om hvorvidt SMS-norsk påvirker språket, og på hvilken måte. Likevel har jeg også lagt vekt på å presentere annen forskning på området, siden min masteroppgave er ment som et supplement til SMS-forskninga i Norge. Berit Skog fra NTNU har forsket på SMS-språket siden begynnelsen av 2000-tallet, og det er i tillegg skrevet flere fagartikler og master- og hovedoppgaver om emnet. I denne avhandlinga blir resultatene fra andres forskning sammenlikna med mitt resultat, for å understøtte mine funn og konklusjoner. 89 elever har svart på spørreundersøkelsen, hvor 80 av disse har bidratt med elevtekst. Svarprosenten på spørreskjemaet ligger på 83,2, en høy prosent som støtter validiteten i undersøkelsen. Elevene, mine informanter, er fra to ulike fylker i Norge: Oslo og Nordland. Det geografiske aspektet er sentralt i avhandlinga. Resultatet av undersøkelsen viser blant anna at osloelevene har flere innslag av SMS-trekk i sine elevtekster enn elevene fra Nordland. Generelt sett må innslagene av SMS-norsk i elevtekstene likevel kunne sies å være minimale. Avhandlinga vil forhåpentligvis gi et inntrykk av språkbevisste elever, med sjangerkunnskap, som behersker overgangen mellom offentlig og privat skriving. Selv om flere uttrykker bekymring for norsk skriftspråk, hvor SMS-norsk ses på som forsøplende og ødeleggende, viser mine undersøkelser at det er ingen grunn til panikk.