Stedsnavn i Fjaler og Leirvík : en beskrivelse og sammenligning av to stedsnavnmaterialer fra Fjaler i Norge og Leirvík på Færøyene

I denne oppgaven har jeg tatt for meg to stedsnavnmaterialer, ett fra Fjaler i Sogn og Fjordane og ett fra Leirvík på Eysturoy på Færøyene. Formålet med oppgaven var å beskrive og sammenligne disse to navnematerialene. Ettersom Fjaler og Leirvík er to geografisk like områder (beliggenhet ved sjøen,...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Heinesen, Line Lysaker
Other Authors: Tom Schmidt
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2008
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/26817
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-19911
Description
Summary:I denne oppgaven har jeg tatt for meg to stedsnavnmaterialer, ett fra Fjaler i Sogn og Fjordane og ett fra Leirvík på Eysturoy på Færøyene. Formålet med oppgaven var å beskrive og sammenligne disse to navnematerialene. Ettersom Fjaler og Leirvík er to geografisk like områder (beliggenhet ved sjøen, fjelltopper, bekker, myrer, beitemark osv.), og siden norsk og færøysk er to nært beslektede språk, forventet jeg å finne mange likheter mellom navnematerialene, både i forhold til hvilke typer navn som finnes, og formelle likheter (navnekonstruksjoner, bøyningsformer osv.). Overraskende nok fant jeg ganske store forskjeller, særlig i forhold til hvilke hovedledd som finnes i de norske og de færøyske navnene (bare tredve av de 167 forskjellige hovedleddene finnes i begge materialene). Mye av forskjellen skyldes at det er litt tilfeldig hvilke appellativ som er tatt i bruk som hovedledd, ettersom de fleste av hovedleddene som bare finnes blant de norske navnene også er vanlige appellativ i færøysk, og omvendt. Formelt sett er det en del likheter mellom de to navnematerialene, blant annet i forhold til måten de sammensatte navnene er konstruert på, og i fordelingen av forskjellige typer utmerkingsledd i navnene. Det er også en del formelle forskjeller mellom de to materialene, blant de viktigste er at preposisjonsnavn (for eksempel Úti á Vík) og navn i ubestemt form forekommer mye oftere i det færøyske materialet enn i det norske.