Desanka Maksimovic's diktsamling "Pesme iz Norveske" : en analyse med bakgrunn i hennes diktning frem til 1976
Grunnen til at jeg fattet interesse for Desanka Maksimovic diktning og særskilt diktsamlingen "Dikt fra Norge", har sin årsak langt tilbake i tiden. Som femtenåring dro jeg sommeren 1954 på en reise nord i Norge sammen med min mor, for å bli kjent med en landsdel som jeg til da aldri hadde...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2001
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/26157 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-6285 |
| Summary: | Grunnen til at jeg fattet interesse for Desanka Maksimovic diktning og særskilt diktsamlingen "Dikt fra Norge", har sin årsak langt tilbake i tiden. Som femtenåring dro jeg sommeren 1954 på en reise nord i Norge sammen med min mor, for å bli kjent med en landsdel som jeg til da aldri hadde besøkt. Ferden gikk gjennom Nordland, Troms og Finnmark med både båt, buss og tog - langs med kysten og i innlandet. Vi var heldige med været, midnattssolen skinte uavbrutt, spennende landskap avløste hverandre, mektig og imponerende natur åpenbarte seg overalt på turen. Vi hadde også en guide med oss. Med sin halvt ungarsk-jødisk bakgrunn ønsket han å minne oss om ting som hadde skjedd noen år tilbake, rettere sagt under den andre verdenskrig. Akkurat da befant vi oss i nærheten av Korgen. Sittende på en trestubbe ved en myr i et trist område blant krokete, forvridde bjerketrær, stirret jeg på noen små gammer en halv meter over jorden som var dekket med bar og mose. Her fikk jeg kjennskap til interneringsleirene og krigsfangene fra Jugoslavia, mens jeg undret meg over hvordan to mennesker kunne krype sammen i en slik "bolig" og overleve i -40 graders kulde. Neste år, i 1955, kom filmen "Blodveien" (Krvavi put), og ga mer opplysninger om fangenes kår. Filmen, hvis regissører var Kaare Bergstrøm og Rados Novakovic, (manuskriptet var av Sigurd Evensmo), gjorde et meget sterkt inntrykk og forble i ens bevissthet resten av livet. Senere som litteraturstudent i Jugoslavia i Beograd, ble jeg kjent med utvalgte dikt av Desanka Maksimovic som jeg likte veldig godt. Men hennes diktsamling "Dikt fra Norge", hvor størstedelen av diktene handler om de jugoslaviske fangene i Norge, kom først ut i 1976. Da var jeg for lengst ferdig med studiene. Derav denne sene interesse for disse diktene og nysgjerrigheten på å bli kjent med hva hun har følt og uttrykt i forbindelse med sine landsmenns skjebne, og hvordan hun har lykkes med å uttrykke dette i forhold til sine andre dikt. Dette har vært motivet og opptakten til hovedoppgaven. |
|---|