Skulpturlandskap Nordland og Fotefar mot Nords målsetinger VS innfrielse : Resepsjonen i lokalbefolkningen
Oppgaven tar for seg prosjektene Fotefar mot nord og Skulpturlandskap Nordland, hvor førstnevnte er et formidlings- og tilretteleggingsprosjekt av kulturminner og det andre et samtidsskulptur-prosjekt.En skulpur og et kulturminne er plassert og tilrettelagt i de enkelte kommuner i Nordland. Rana, Rø...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2011
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/24538 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-29155 |
| Summary: | Oppgaven tar for seg prosjektene Fotefar mot nord og Skulpturlandskap Nordland, hvor førstnevnte er et formidlings- og tilretteleggingsprosjekt av kulturminner og det andre et samtidsskulptur-prosjekt.En skulpur og et kulturminne er plassert og tilrettelagt i de enkelte kommuner i Nordland. Rana, Røst og Hamarøy står som forskningskommuner i oppgaven. Begge prosjektene hadde klare føringer og målsettinger, hvor de utvilsomt hadde et felles fokus om å nå ut til folket. Fotefar mot Nords kulturminner skulle eksempelvis betraktes som en ressurs for lokalbefolkning og tilreisende, hvor kunnskap om kulturminnene skulle nå flere enn fagfolk og spesielt interesserte. Dette skulle igjen bidra til økt motivasjon for vern av kulturminner. I likhet med fotefar er også SN rettet mot det lokale øyet, hvor prosjektet skulle virke identitetsskapende og utvikles på en slik måte at det hadde forankring i landsdelen og det ble også satset på et læringsutbytte hvor prosjektet skulle gi økt forståelse for samtidskunsten. Begge prosjektene hadde et klart fokus på reiselivsnæringen, hvor en håpet de skulle øke turismen og antall tilreisende til kommunene og landsdelen. Med eget forskningsspørsmål ønsket jeg å finne svar på i hvilken grad prosjektene hadde nådd de satte målsettingene rettet mot lokalbefolkningen. Delspørsmålene var: I hvilken grad har prosjektene oppnådd formidlingsaspektet? I hvilken grad har prosjektene virket identitetsskapende? og I hvilken grad har prosjektene hatt innvirkning på reiselivsnæringen? Det empiriske materialet ble hentet fra 1) Analyse av medieoppslag. 2) En kvantitativ spørreundersøkelse utført i lokalbefolkningen, og 3) Informasjonsinnhenting fra skole og turistnæringen. Resultatet av undersøkelsen viser at måloppnåelse varierer kommunene og prosjektene seg imellom. I hovedsak kom Fotefar best ut, hvor det hadde nådd flest av sine målsettinger, men det var også betydelig færre som kjente til dette prosjektet en det var for Skulpturlandskap Nordland prosjektet. Hvor vellykket et prosjekt som fåtallet kjenner til er, kan det dermed stilles spørsmålstegn ved. Rana kommune kom best ut for begge prosjektene, hvor lokalbefolkningens holdninger nærmest var 100 % positiv. Det viste seg at lokalbefolkningen fra de tre forskningskommunene hadde lettere å identifisere seg med kulturminner, enn de hadde for samtidsskulpturer. Fotefar mot Nord kom dermed bedre ut i måloppnåelsen for identitetsverdi enn hva gjaldt Skulpturlandskap Nordland. |
|---|