"Nordlendinger uønsket" : en studie av nordnorsk identitet i møte med Oslo
Denne oppgaven er en studie av nordnorsk identitet i møte med Oslo, fra 1960 og frem til i dag. Bygdelag og humor er to sentrale temaer i oppgaven og gjennom studiet av disse viser jeg sider ved nordnorsk identitet. Oppgaven bygger på 16 intervjuer av nordlendinger som flyttet til Oslo på 1960-talle...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2010
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/24292 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-25103 |
| Summary: | Denne oppgaven er en studie av nordnorsk identitet i møte med Oslo, fra 1960 og frem til i dag. Bygdelag og humor er to sentrale temaer i oppgaven og gjennom studiet av disse viser jeg sider ved nordnorsk identitet. Oppgaven bygger på 16 intervjuer av nordlendinger som flyttet til Oslo på 1960-tallet, samt bygdelagsaviser og faglitteratur. Jeg tar utgangspunkt i forestillinger om nordlendinger. På bakgrunn av disse forestillingene ble nordlendinger som flyttet til Oslo på 1960-tallet diskriminert. De ble sett på som brautende, primitive, vulgære og drikkfeldige og var blant annet uønsket som leieboere. De hadde en overlevelsesstrategi: de samlet seg i bygdelag. I bygdelag følte de seg likeverdige, det ble som et lite Nord-Norge i Oslo. Bygdelagenes målsetning er å være et samlingssted for nordlendinger og en støtte i nordlendingers møte med Oslo. Men de har også mer dyptgripende målsetninger som å være identitetsbevarende og ambassadører for nordnorsk kultur. Jeg ser på bygdelagenes rolle og utvikling i lys av blant annet Pierre Bourdieus teori rundt sosial distinksjon. Videre undersøker jeg humorens betydning for nordnorsk identitet. Gjennom humoren er forestillingene om nordlendingene synlige for oss fortsatt i dag. Ved hjelp av Mikhail Bakhtins teorier rundt middelalderens latterkultur viser jeg at nordnorsk humor har karnevaleske kjennetegn og hvordan humor kan gi et maktskifte. |
|---|