Komikkens ukomiske sider. : En undersøkelse av kulturelle kontekster, stereotyper og roller i Alt for Rognan-revyen.
Denne oppgaven undersøker hvordan revyen "Alt for Rognan" bruker, og eventuell forsterker stereotypier. Høsten 2006 ble tv-serien Alt for Rognan sendt på TV2. Serien handlet om ti lokale amatører fra tettstedet Rognan i Saltdal kommune som skulle lage en revy. I etterkant av tv-serien hadd...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2008
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/24190 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-19717 |
| Summary: | Denne oppgaven undersøker hvordan revyen "Alt for Rognan" bruker, og eventuell forsterker stereotypier. Høsten 2006 ble tv-serien Alt for Rognan sendt på TV2. Serien handlet om ti lokale amatører fra tettstedet Rognan i Saltdal kommune som skulle lage en revy. I etterkant av tv-serien hadde revyen premiere på Chat Noir Teater i Oslo. Måten jeg går fram på for å undersøke bruken av stereotyper som "nordlendingen", er først å kartlegge revyens kontekster. Dette gjør jeg med utgangspunkt i teaterteoretikeren Willmar Sauters kontekstmodell for teaterhendelser. På bakgrunn av dette finner jeg tre hovedpunkter som jeg diskuterer i analyse- og drøftekapitlet. Disse er: det lokale versus det urbane, skuespillernes veksling mellom ulike roller og rammene for teaterkommunikasjonen. I relasjon til revyens rammer, ser jeg på form og funksjon i play-begrepet, som kan forklare dynamikken i situasjoner som oppstår i spill med publikum. Skuespillerne veksler mellom ulike roller og parodier, og jeg undersøker grader av spill med utgangspunkt i Michael Kirbys On acting and not-acting . Jeg kommer blant annet fram til at skuespillerne spiller at de spiller. Jeg analyserer også revyens komiske strategier med utgangspunkt i humorteoriene mekanisme, parodi og karnevalisme. Komikkens overdrivelser bekrefter stereotyper som samtidig nødvendige og generaliserende. Gjennom medias iscenesettelse av revyaktørene, fusjoneres et møte mellom lokal og urban kultur under revyforestillingen på Chat Noir. I dette møtet blir stereotypene en metode for å skape komikk og sosial tilhørighet. |
|---|