Nordnorsk folkereligiøsitet : Levende og i møte med Den norske kirke
Denne oppgaven er en studie av folkereligiøsitet i Nord-Norge og hvordan denne religiøsiteten forholder seg til Den norske kirken. Jeg har tatt utgangspunktet i egne muntlige fortellinger og avisartikler for å vise at den nordnorske folkereligiøsiteten er levende i dag. Fortellingene er plassert i k...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2012
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/23954 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31740 |
| Summary: | Denne oppgaven er en studie av folkereligiøsitet i Nord-Norge og hvordan denne religiøsiteten forholder seg til Den norske kirken. Jeg har tatt utgangspunktet i egne muntlige fortellinger og avisartikler for å vise at den nordnorske folkereligiøsiteten er levende i dag. Fortellingene er plassert i kategorier etter hvilket fenomen jeg mener de tilhører. Kategoriene jeg bruker i oppgaven er: Uro i hus, lesing, underjordiske og ganning. For å vise at den nordnorske folkereligiøsiteten også bidrar til en religiøs fornyelse av Den norske kirke har jeg benyttet meg av liturgien Velsignelse av hus og hjem, som ble skrevet av nåværende biskop i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas, på nordsamisk 2001. En ny utforming av denne liturgien er i år (2012) sendt av Kirkerådet ut på høring, og skal opp på Kirkemøtet 2013. Strategiplan for samisk kirkeliv, som ble utarbeidet av Samisk kirkeråd, og vedtatt av Kirkemøte 2011, er også et viktig materiale. Den viser på lik linje med liturgien hvordan den nordnorske folkereligiøsiteten bidrar til religiøs fornyelse i Den norske kirke. De to tekstene viser at kirken nå er i ferd med å åpne seg for den nordnorske folkereligiøsiteten. Dette kan være et tegn på at den normative (prestestyrte) religionen står svakere i kirken i dag. Oppgaven min er et bidrag til den religionshistoriske forskningen på religion i Nord-Norge. I tillegg til materialet, som jeg allerede har nevnt, bygger oppgaven på tidligere empirisk forskning på området, og den hviler på ulike analytiske begreper. Normativ religion/religiøsitet og folkelig religion/religiøsitet er fagbegreper som jeg bruker, og problematiserer, i denne besvarelsen. Begrepene er viktig for å forstå forholdet mellom den nordnorske folkereligiøsiteten og Den norske kirke, samtidig er dette skapte kategorier og forholdet mellom dem er flytende, og det er derfor vanskelig å låse fast religiøse fenomener i den ene eller den andre kategorien. |
|---|